26.03.2017

Traumer og parforhold

Av: Psykolog og journalist Tonje Eide

Familieterapeut Målfrid Bergaplass, som også er utdannet psykiatrisk sykepleier og faglig veileder, har i en årrekke arbeidet med par og familier som strever. Gjennom dette arbeidet har hun sett hvor mange par som sliter med samspillet fordi én i paret har traumatiske opplevelser med seg i bagasjen.

Flere med traumatiske opplevelser oppsøker parterapi

- Traumatiske opplevelser fra barndom og oppvekst kan for eksempel være mobbing, omsorgssvikt, mishandling eller seksuelle overgrep. Opplevelsene har vært så uutholdelige at det ikke har vært noen annen måte å reagere på enn å skille de erfaringene fra normalhukommelsen. Da kan kommunikasjonen mellom paret bli vanskelig fordi den som har opplevd traumatiske hendelser kan ha fortrengt det som har skjedd. Følelsene som er knyttet til hendelsen kan da komme ut på måter som sinne, frustrasjon og stress som igjen kan gå ut over partneren. De som har opplevd traumatiske hendelser har vanskelig for å regulere følelser og kan være mistenksomme og tvile på sin partner.

Ordet traume kommer fra gresk og betyr ”skade” eller ”sår” – en skade på kroppen av fysisk eller psykisk karakter. Dette handler om sår som ikke er leget ( fra Traumebehandling – komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Anstorp og Benum ).

Definisjon av en traumatiserende hendelse:

Hendelse som involverer trussel mot liv eller fysisk og psykisk integritet hos selv eller andre. Et traume oppstår i senvirkningene eller såret personen utvikler der og da eller i ettertid som følge av hendelsen/e.

Kilde: RVTS Øst

Bergaplass opplever stadig oftere at par kommer til terapi med denne problematikken og mener noe av grunnen er at det er mer åpenhet om det og at vi som terapeuter har mer kunnskap og kompetanse på området.

- I et parforhold der en av partene har opplevd traumatiske hendelser kan partneren trigge følelser som springer ut av disse opplevelsene uten at vedkommende selv er klar over hva som skjer. For eksempel kan den som har opplevd traumatiske hendelser bli plutselig og voldsomt sint for noe som kan synes som en filleting. Mange kan bli fort irriterte. Det som kan skje er at den andre partneren trekker seg unna . Det kan handle om en overlevelsesstrategi, ikke for å avvise eller fordi den andre ikke betyr noe, men rett og slett for å hente seg inn. Dette igjen kan gi den traumatiserte dårlig samvittighet uten helt å forstå hvorfor. Dette kan på sikt føre til uheldige mønstre i forholdet. De som har opplevd traumatiske hendelser kan ha symptomer som søvnmangel, angst, depresjon, vanskeligheter med å kontrollere følelser, konsentrasjonsproblemer, relasjonsproblemer (som det å ha problemer med å tro på andre) og opplevelse av skyld og skam. Mange tyr også til rusmidler for å dempe den indre smerten.

Når vet man at man bør begynne i parterapi?

- Når kommunikasjonen låser seg og en opplever at hverdagen blir vanskelig. For en som har med seg traumatiske opplevelser i bagasjen kan opplevelsen av ensomhet i parforholdet forsterkes når en føler seg sint og ikke forstått. For partneren kan det på den andre siden oppleves krevende å leve med en partner som reagerer på uhensiktsmessige måter.

Naturlige reaksjoner på unaturlige hendelser

- For meg som terapeut er det viktig å formidle at reaksjonene som kan oppleves overveldende og skummelt for partneren, er naturlige reaksjoner på unaturlige hendelser og er knyttet til hendelsen den gang og ikke nå. Følelsene som er knyttet til en traumatiske opplevelse kan trigges av for eksempel lukt, lyd, lys, stemmer, pust eller måten partneren snakker på. For meg som terapeut er det viktig å sammen med paret utforske hva som trigger og når kommunikasjonen blir vanskelig. Og sammen med paret, ufarliggjøre og trygge de på at dette er følelser som er knyttet til hendelsen den gang, men at det kan trigge i situasjoner som minner om den gitte situasjon og at det kan være nok til at han eller hun blir overveldet av frykt og vonde minner. Det å lære seg å skille mellom fortid og nåtid er en del av arbeidet. Anerkjenne og bekrefte opplevelsen og bli tatt på alvor er viktig og helende. Det er smertefullt å gå med slike hendelser over år, det å få hjelp til å anerkjenne følelsene er første skritt. For å regulere følelsene må man få innsikt og forståelse for hva som skjer når minnene strømmer på. Slik blir det heller ikke så skummelt når det skjer.

Så hva kan man gjøre?

- Terapeutens oppgave blir å prøve å avdekke og få tak i hva det handler om. Når vi begynner å gå inn i historien kan det komme frem hendelser fra barndom eller oppvekst som har vært så belastende at det kan kalles en traumatisk opplevelse.

Traumatiserte puster overfladisk fordi de hele tiden går på vakt. Pusten er knyttet til nervesystemet vårt og ved å bli mer oppmerksom på pusten kan det være med å roe oss ned og som igjen kan bidra til å regulere følelsene. Det å lære seg å legge merke til pusten kan være en hjelp for å roe ned nervesystemet. Gjennom samtalene kan det å bli mer kjent med hva som skjer og sette ord på følelsene bidra til mer å tåle følelsene. Det å kunne tåle og romme sine egne følelser er en del av terapien. Hvordan tåle seg selv, rett og slett. I stedet for å overføre følelsen på partneren. Partneren vil få mer forståelse for hvorfor den som har opplevd traumatiske hendelser handler slik han eller hun gjør. Det å kombinere parterapi med egenterapi kan være nødvendig i en periode.

I terapien skapes håp og ny forståelse

- For begge i paret er det helende å vite at reaksjonene bunner i tidligere opplevelser og få vite at det ikke er noens skyld at det har blitt som det har blitt. Når skylden forsvinner avtar også skammen, og da blir det lettere å bli tatt i mot av partneren. Når den andre forstår hva det handler om, er det ikke lenger så farlig og de klarer å møte hverandre på nye og mer konstruktive måter. Forståelse og åpenhet kan være nøkkelord for å bedre kommunikasjonen i parrelasjonen, noe som er et felles ansvar.