18.04.2017

Slipp SKAMen fri

Av Anette Rostad Nikolaysen, psykolog i SAMTALEN AS

Vi mennesker er komplekse, og vi er sterke – men vi er også sårbare. Så hvorfor er det å være sårbar så skambelagt?

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 30-50 prosent av oss får lette til alvorlige psykiske lidelser i løpet av livet. Det betyr at dersom du ikke får det selv, så er det garantert noen i familien eller vennekretsen din som får det.

I dagens samfunn fremmer styrke og selvstendighet som positive egenskaper. Og det er nettopp det vi liker å være selv også, sterke og selvstendige. Men ingen er det hele tiden. Vi er alle sårbare fra tid til annen. Noen mer enn andre. Vi er sårbare når vi blir syke. Vi er sårbare når vi er utrygge, når vi opplever vanskelige hendelser, når vi er slitne, når vi ikke opplever mestring og når vi har ulike helseplager. Vi har en fysisk helse vi må ta vare på for ikke å bli fysisk syke, og vi har en psykisk helse vi må ta vare på for å ikke å bli psykisk syke. Våre livsglede, livskvalitet og prestasjoner er avhengig av helsen vår, og skranter helsen blir vi sårbare.

I løpet av livet har de fleste mennesker en eller flere fysiske sykdommer som gjør oss sårbare – fra lette plager til alvorlige sykdommer. Disse opplever vi ofte ikke skam rundt. Et brukket ben kan du stolt vise frem og fortelle en historie rundt. Det er noe annet med de psykiske sykdommene. Din egen sosial angst er ikke noe du smeller i bordet med som samtaleemne på fest. Men det er det du skulle gjort, for åpenhet kan, i motsetning til brukne ben, lege psykiske lidelser.

Som psykolog møter jeg daglig mennesker med psykiske plager og lidelser. Det er tydelig for meg at vi fortsatt skammer oss over psykiske lidelser. Og nettopp denne skamfølelsen gjør at vi forsøker å holde lidelsen skjult. Det gjør det enda vanskeligere å bli kvitt skamfølelsen og plagene kan bli større. Du føler deg alene med plagene og bebreider deg selv. Du havner i en nedadgående ond spiral av tunge tanker. Men det er mange der ute med akkurat de samme plagene.

Erfaring har vist meg at kilden til den sterke skamfølelsen ligger i at skam er så sterkt knyttet til egen selvfølelse. God selvfølelse handler om å oppleve seg selv som en verdifull person som fortjener kjærlighet og omsorg. Skam blir det motsatte av dette. Men skam kan være en sunn og nyttig følelse som hjelper oss å korrigere vår atferd ovenfor andre, og kan være til hjelp for bedre sosial fungering.

Det viser NRK så fint i sin serie SKAM: Skam er komplekst og lever i beste velgående i våre liv. Skammen dreier seg om en individuell sårbarhet, der hjelpeløshet, følelse av annerledeshet og ensomhet ofte er viktige komponenter. Vi skammer oss over å være så sårbare.


Mange håndterer skam, dårlig selvfølelse og psykiske vansker ved å bygge opp seg selv gjennom prestasjoner. Enten det er snakk om å prestere innen fysisk aktivitet, kroppslig fokus, utseende, utdanning og jobb, sosialt eller økonomisk forsøker vi å øke vår verdi for oss selv og i andres øyne. Det øker ikke nødvendigvis selvfølelsen, men det øker opplevelsen av kontroll over eget liv og hverdag. I verste fall går prestasjonene på bekostning av alt annet, og kan føre til utbrenthet, spiseforstyrrelser, depresjon eller angst.

Men - det er håp! Vi snakker mer og mer om skam og skambelagte tema. Vi åpner opp for å vise at annerledeshet, ensomhet og psykiske lidelser er normalt og kan ramme både deg og meg.

For å forstå og håndtere skammen må vi snakke med hverandre. Vi trenger å vise hverandre at vi er genuint interessert i hverandre. Som tv-serien Skam så nydelig viser: at vi aksepterer hverandre som vi er, og at vi trenger å snakke om det vi skammer oss for å se at andre viser oss aksept og kjærlighet nettopp fordi vi er den vi er.

Vi må våge å være oss selv. Vi må våge å vise oss frem, og vi må akseptere hverandre og vise åpen nysgjerrighet ovenfor våre medmennesker! Vi må tørre å snakke om det som virkelig opptar oss - hvordan akkurat dine følelser er koblet sammen med temaene som er viktig for deg. Her kan vi hjelpe hverandre, og vi som fagpersoner kan bidra når enkeltmennesket trenger et trygt rom for å dele sine innerste skambelagte tema.

Som psykolog ser jeg at åpenhet bidrar til mindre skam og bedre selvfølelse. La oss begynne med å vise åpenhet, nysgjerrighet og aksept ovenfor hverandre slik at det blir lettere for de som skammer seg å fortelle og å tørre å være seg selv. Vi bærer alle med en oss skam – men vi er sterkere når vi tørr å vise sårbarhet, omtanke og aksept.