Trist



- Jeg har det meste. God helse, god mann, selvstendige og flinke barn, bor

godt, gode venner, god nok økonomi ... hva mer skal jeg forvente?

Kvinnen som sitter foran meg har bedt om en samtale, for å sortere tanker, som hun sa da hun bestilte tid. Hun fortsetter;

- Jeg føler meg trist. Jeg er ikke deprimert, bare trist. Forstår ikke hvorfor?

- Hvordan er dagene dine, spør jeg?

- Jeg liker arbeidet mitt ... hun smilte før hun fortsatte - den engasjerer og jeg trives med kollegaene mine.

- På fritiden er jeg aktiv, mye sammen med barna, venner og mannen min ... vi har seilbåt.

- Når kjente du på følelsen trist første gang, i denne sammenhengen?

- Tror det må ha vært i fjor sommer. Vi skulle seile med venner, men så ble det ikke sånn ... de skulle gå fra hverandre ... Det kom som et sjokk - de av alle! Jeg forstod ikke noe. 

- Mannen min og jeg reiste alene, og det ble hyggelig. Treffer alltid andre kjente, men jeg merket at jeg var urolig ... 

- Snakket du med mannen din om dette?

- Ja, men han er ikke så god på slike samtaler - hvordan vi har det mener jeg. Vi snakker masse, men ikke om hva vi føler, tenker og ... tror på. Han mener vi har det godt sammen, og det er jeg enig i, samtidig ... 

Jeg forstod at hun berørte noe som var viktig for henne ... etter en stund sa hun stille;

- Jeg syns så mye er så overfladisk ... det er så lite av dypere samtaler mellom oss mennesker; hva vi egentlig føler, tenker, tror på, drømmer om, vil gjøre ... om verden og oss selv midt i den (nå var hun blitt ivrig) ...!

- Ja, sa jeg, tror mange kan kjenne seg igjen ...

Hun fortsatte ivrig;

- Hvordan kan jeg stole på noe når for eksempel disse vennene våre - som alt syntes å være så bra - gikk fra hverandre? Hun hadde vært utro med en kollega lenge! Hvordan kan jeg stole på noe som helst, hva jeg ser, hører og som blir sagt? Hva om mannen min spiller like godt ...?

Det ble stille før hun samlet seg og sa;

- Jeg trenger å snakke med deg om den verden jeg lever i ... at jeg blir trist når jeg ikke kan stole på det jeg hører og ser - jeg er redd ...!