Hvem vil du være i møte med din partner?



- Hvorfor kan han ikke også være høflig mot meg, ikke bare mot venner og andre vi treffer?

Uttalelsen kom fra en eldre kvinne, som vurderte å gå fra mannen sin etter et langt samliv.

- Jeg har fått nok, fortsatte hun.

Jeg spurte om hun lenge hadde tenkt på dette, eller om noe spesielt hadde skjedd nå?

- Det har endelig gått opp for meg at jeg er gift med en som er to personer, en mot andre og en mot meg. Han er ikke voldelig eller bruker store ord - vi krangler sjelden. Det er bare at jeg føler meg som luft for han, at mine behov, ønsker, tanker, meninger og drømmer ikke er så viktige som hans. Overfor andre er han den mest høflige, oppmerksomme, morsomme og beste samtalepartner som finnes. Det var den jeg forelsket meg i, men opplever nå at han har skrudd av oppmerksomheten overfor meg.

Jeg spurte om det lenge hadde vært slik?

- Ja, han har nok alltid vært litt slik, og kanskje var det noe av det som gjorde at jeg likte han. Jeg var den usikre, han den sikre som "tok rommet". Gradvis har dette gjort meg mer usikker og kanskje mest irritert. Jeg syns han ofte tar for stor plass. Vet ikke når jeg tenkte at det egentlig er nedvurdering det han driver med overfor meg. Jeg opplever meg ikke elsket. Han behandler meg som et barn, og jeg føler han ser ned på meg. 

- Jeg setter dette på spissen, men jeg kjenner at det irriterer meg. Jeg vil ikke at vi skal ha det slik. Jeg er ham likeverdig og det må han vise meg i ord og handling fremover. Kan være at han bare er klønete i sin kommunikasjon overfor meg?

Jeg spurte videre om hun trodde han var bevisst sin egen kommunikasjon?

- Er usikker på det. Kanskje mener han at han er meg overlegen, og det må han jo gjerne mene, men da blir det videre uten meg.

- Om han ikke er bevisst dette, tror du at vi kan få dette til videre. Hun så spørrende på meg.

Jeg svarte blikket ved å spørre henne om hun elsket mannen sin?

- Ja, jeg er glad i han, men jeg er også glad i meg selv! Jeg opplever å bli ødelagt av å bli behandlet og snakket til på denne måten. Samtidig har jeg ikke sett meg selv som skilt kvinne i min alder. Vi er begge friske, har mer enn god økonomi og nå er det meningen at vi skal starte på drømmende våre. Det er jo meningen at vi nå skal nyte det vi har bygget opp sammen.

Hvordan har du snakket med mannen din om dette?

- Han bare ser på meg når jeg tar opp temaet. Virker som han ikke forstår hva jeg mener. Han blir som oftest irritert over at jeg skal pirke i det han oppfatter som bagateller. Alle par har "up and downs", sier han, og da er vi i følge ham ferdig snakket. Jeg derimot opplever å få bekreftet det jeg kjenner på, at mine tanker og følelser ikke er viktige for han. Jeg vil jo bare gjerne kjenne at han elsker meg!

Hva har holdt deg tibake fra å bryte ut?

- Jeg har innimellom tenkt at dette samlivet ikke er bra for meg, men blåst tankene bort, for det har hele tiden vært mye godt mellom oss og ikke minst har vi opplevd så mye sammen! Jeg har tenkt at jeg bare er misfornøyd, og det burde jeg ikke være! Det er vel først nå at jeg har begynt å utforske hva disse tankene og følelsene egentlig innebærer for meg selv. Jeg leste noe om å bli elsket, det var en mann som beskrev hvorfor han hadde gått fra konen sin etter tretti år, som fikk meg til å tenke og kjenne at historien jeg leste handlet om meg!

Dette er en fiktig samtale, samtidig som den kunne vært autentisk. Jeg har som parterapeut møtt mange kvinner og menn som i godt voksen alder og etter mange års samliv vurderer å gå fra ektefellen (samboeren) sin. Det kan være mange grunner til at tankene om brudd kommer etter mange år. For noen handler det om plutselig hendelser og for andre tankene om hvordan fremtiden skal være. Dette kommer tettere på når en får tid til å tenke og mulighet til å tenke dem ut. Hvilke drømmer har jeg nå? Hva skal mitt liv være fylt av videre?

Vanligvis ber jeg den som kommer for samtale å invitere sin partner til parsamtaler. Mange partnere blir med og ofte blir dette til konstruktive samtaler for begge. Som parterapeut er det min oppgave å se begge parter og belyse relasjonen de har sammen, for dem begge.

Gjennom dette arbeidet blir jeg ofte optimist på oss menneskers vegne. Vi mennesker har stor evne til å leve aktivt, annerkjennende og med integritet, om vi oppdager mulighetene og har vilje til å se oss selv utenfra (slik andre ser oss). Godt samliv skapes av ekte mennesker som tør å fremsette behov, vurdere rimeligheten i dem og gi kontrakten (samlivet) reelt innhold for begge og samme rett til å føle seg elsket.  Å gi innhold til "å elske og ære hverandre " er et livslangt arbeid som fortsetter til døden avslutter kontrakten, eller når en eller begge velger å forlate samlivet. Ansvaret for jobben må fortløpende legges på begge parter.

Skrevet av Kari Anne Wikse-Erøy, styreleder i SAMTALEN AS