Psykodynamisk terapi bygger på idéen om at vi ofte påvirkes av følelser, relasjonsmønstre og erfaringer vi ikke fullt ut er bevisste på. Derfor vil mønstrene ofte også vise seg i relasjonen til terapeuten. Det gir en unik mulighet til å bli klar over dem. Da kan vi arbeide med dem direkte i terapirommet.
Kanskje opplever du at du stadig havner i lignende konflikter. F eks at du trekkes mot de samme typene uhensiktsmessige partnere om og om igjen. Eller at du reagerer på måter du egentlig ikke ønsker. Psykodynamisk terapi handler om å forstå disse mønstrene og skape større frihet til å handle annerledes.
Teoretisk og historisk bakgrunn
Psykodynamisk terapi har sitt opphav i Sigmund Freuds psykoanalyse. Freud var en pioneer innen psykologiforskning for mer enn 100 år siden, og formulerte at ubevisst sjelsliv kan skape problemer for oss. Ofte handler det om at våre tidlige reaksjons- og adferdsmønstre gjentar seg i nye relasjoner og situasjoner.
Jeg forstår ikke at jeg kan klare å havne i den samme håpløse situasjonen igjen og igjen
Hva kjennetegner psykodynamisk terapi?
Ulike terapiformer har mye til felles. En god terapeut vil alltid lytte oppmerksomt og ikke-dømmende til deg, vil være opptatt av din opplevelse, og kvaliteten på relasjonen mellom dere. Det som skiller en psykodynamisk terapi fra andre terapier er blant annet en særlig oppmerksomhet på relasjonen mellom pasient og terapeut, og hva som utspiller seg mellom dem i øyeblikket, det vi kaller «overføring».
Grunnen til dette er at våre relasjonsmønstre, nettopp fordi de er mønstre, har en tendens til å gjenta seg (eller overføres) på tvers av ulike relasjoner. Det betyr at de også vil gjenta seg i relasjonen med terapeuten, som gjør det mulig å observere dem og arbeide med dem direkte i terapirommet. Noen av disse mønstrene er du kanskje bevisst på og kan sette ord på: «Nå merker jeg at jeg snakker mindre, fordi jeg blir redd for å si noe feil, og det å si eller gjøre feil er uakseptabelt og vil medføre avvisning». Andre mønstre vil kanskje være mindre bevisste, men kan etter en stund i terapi også beskrives med ord.
Å gjenkjenne egne mønstre kan frigjøre oss fra dem
Bevisstgjøringen av slike mønstre kan gi en ny frihet til å handle annerledes enn før. Vi blir tydeligere for oss selv og andre, og vi opplever en større grad av kontroll og mestring over oss selv og våre relasjoner. Opplevelse av mestring kommer gjerne som en konsekvens av at vi blir bedre til å oppfylle våre emosjonelle behov.
En ubevisst overbevisning om at «den eneste måten jeg kan bevare mine relasjoner på, er ved å fornekte mine egne behov og fokusere på hva den andre vil», vil gjerne komme i veien for å nettopp identifisere dine behov og å arbeide for å oppfylle dem. Når vi undertrykker eller avviser egne behov vil vi typisk oppleve dårligere psykisk helse. Det kan komme til syne i form av symptomer som sinne, depresjon eller angst.
Det er godt å kunne gjenkjenner og erkjenne egne grenser og behov.
Freud og psykoanalysen blir ofte framstilt litt som at den kun er opptatt av fortiden (gjerne din relasjon til mor og far). Dette er kun delvis sant. Hovedgrunnen til et fokus på fortiden er at relasjons-mønstre gjerne dannes i tidlig alder, i samspill med de viktigste omsorgspersonene. Disse tidlige adferdsmønstrene vil ofte gjentas og gjentas videre i livet. Vi får innsikt sammenhengen mellom hvordan ting var, og hvordan ting føles nå. Det å klare å skille mellom fortid og nåtid er en viktig del av å oppnå frihet og mestring.
Det å reagere på nye situasjoner og nye relasjoner med de samme strategiene du brukte som barn (kanskje med god grunn), kan skape problemer. Hvis unnvikelse og tilbaketrekning (fysisk og emosjonelt) var en hensiktsmessig strategi for deg i barndommen, kanskje som en beskyttelse mot det som var uforståelig og overveldende, kan den samme strategien i dag gjøre det vanskelig å navigere i nye relasjoner, hvor det å tåle uenighet og konflikt uten å trekke seg unna kan være helt nødvendig.
Uten denne evnen til å tåle slik konflikt kan relasjoner bli overfladiske, distanserte og du får dermed ikke dekket behovet ditt for emosjonell nærhet og tilknytning til andre.
Ved å øve på å være mer og mer ærlig og autentisk i relasjon til en terapeut, vil du i økende grad kunne oppleve deg selv med større klarhet. Aksept for tanker og følelser som tidligere opplevdes uakseptable vil kunne økes.
Følelser er verdifull informasjon
Følelser er verdifull informasjon om dine behov i relasjon til andre, og det å slippe disse til og sette ord på dem, gjør at du i større grad kan forstå hva du trenger. Da kan du begynne å leve livet ditt mer i tråd med dine behov, og oppleve større vitalitet, mer mening, og dypere og mer tilfredsstillende relasjoner.
Å bli kjent med og akseptere våre grunnleggende behov
Å fornekte egne grunnleggende behov er sjelden et vellykket prosjekt. Det å ta innover seg at vi er avhengige av visse ting for å ha det bra kan være vanskelig. Særlig fordi det ofte innebærer å trenge noe fra andre mennesker.
Å akseptere at andre har sin egen vilje og sine egne grunnleggende behov som kan stå i konflikt med våre. Det kan være vanskelig…
Det er relativt enkelt å spise når man er sulten, eller sove når man er trøtt. Det er langt mer komplisert å oppfylle emosjonelle behov. Det konfronterer oss med en grunnleggende eksistensiell sårbarhet. Hvis vi skal leve gode og tilfredsstillende liv, er vi nødt til å ta innover oss denne sårbarheten og avhengigheten. Vi er nødt til å ta fatt på det evige arbeidet med å være i autentisk relasjon til oss selv og andre. Et potensielt farefullt og risikabelt prosjekt som krever mot, men som vi ikke kommer utenom.
Du er velkommen til Samtalen, om du kjenner på behov og mot til å ta fatt på dette.
Referanser:
Freud, S. (1992). Drømmetydning (T. Winje, overs.). Cappelen. (Opprinnelig utgitt 1900).
Gullestad, S. E., & Killingmo, B. (2013). Underteksten: Psykoanalytisk terapi i praksis (2. utg.). Universitetsforlaget.
Shedler, J. (2006). That was then, this is now: Psychoanalytic psychotherapy for the rest of us. https://jonathanshedler.com/writings/
Solms, M. (2026). The only cure: Freud and the neuroscience of mental healing. Orion.
Denne artikkelen ble først publisert 15. Oktober 2026