Ofte er det slik at enkelte spesielle situasjoner forstørrer følelsene våre. Ofte er de knyttet til vår tidligere historie, kanskje helt tilbake til barndommen, og det kan være både gode og vonde følelser som trigges. Kroppen vår husker, og vi og de rundt oss kan være mer utsatt for triggere i viktige relasjoner. Det finnes hjelp å få hvis du kjenner deg utrygg på egne reaksjoner eller de rundt deg gjør det!
Triggeren er ikke reaksjonen til en hendelse, men til meningen vi tillegger hendelsen.
Artikkel skrevet av: Ida Blakely Campbell, psykolog i Samtalen
Hva er en trigger?
Har du noen gang opplevd at du har reagert uforholdsmessig sterkt eller ikke forstått hvorfor du
reagerer som du gjør i en situasjon? Etterpå kan du sitte igjen å føle deg flau, skamfull, redd eller
ubekvem og lure på: hva skjedde nå? Da kan det være at du har kjent på å bli trigget.
Bevisstgjøring av egne triggere gir mulighet til å bedre forstå hvilke deler av deg som kan trenge oppmerksomhet og tilheling. Psykolog Ida Blakely Campbell
Å forstå hva det er som skjer i disse øyeblikkene kan være inngangsporten til å bedre kunne håndtere situasjoner der vi blir trigget. I tillegg kan bevisstgjøring av egne triggere gi mulighet til å bedre forstå hvilke deler av deg som kan trenge oppmerksomhet og tilheling. Dette kan terapi hjelpe med.
Ordet trigger er engelsk og kommer opprinnelig fra våpen, hvor triggeren er det som utløser
skuddet. Med andre ord kan man også kalle en trigger for en slags utløser. I likhet med skuddet
skjer den raskt og den har ofte truffet nesten før du har innsett hva som skjedde. En triggende
hendelse er kjennetegnet av at reaksjonen gjerne ikke samsvarer med den aktuelle situasjonen. Både
en selv og de rundt en kan føle at man overreagerer eller overkompenserer. Triggere handler om
fortiden. Når det er nok likheter mellom det som skjedde tidligere og det som skjer i nåtiden,
reaktiveres det gamle i oss, noen ganger ubevisst. En trigger kan enten være intern eller ekstern.
Eksempler på interne triggere kan være et minne, en følelse eller en fysisk fornemmelse. Eksterne
triggere kommer fra omgivelsene og kan eksempelvis være en film, musikk eller en nyhetsartikkel
knyttet til en opplevelse, en spesifikk person, et forholdsbrudd, et visst tidspunkt på dagen eller et
spesifikt sted. Egentlig alt vi kan sanse, oppleve og kjenne kan potensielt være en trigger hvis det
gjør at vi kommer i kontakt med noe uforløst og gammelt.
Alle kan bli trigget, og vi har alle ubehagelige eller vonde erfaringer med oss. Samtidig er det slik at
jo mer overveldende og smertefulle ting man har opplevd, jo mer sannsynlig er det at kroppen
reagerer på triggere oftere, i nåtiden.
Kroppens fareresponser - kamp, flukt, frys...
I en triggersituasjon aktiveres nervesystemet og kroppen reagerer som om den er i fare. Kroppen
reagerer da med fareresponsene sine, som enten er “kamp”, “flukt”, “frys” eller med “fawn-responsen”.
- Kampresponsen kjennetegnes av at man kan føle sinne og aggresjon og gå i konfrontasjon.
- Fluktresponsen kan gjerne være at man trekker seg, for eksempel fra en samtale, distraherer seg og/eller fysisk flykter unna situasjonen. Denne responsen over tid kan noen ganger henge sammen med arbeidsavhengighet, andre former for avhengighet og rusbruk.
- Ved frysresponsen er det vanlig at følelsene blir numne og man kan føle seg slapp og sliten. Den kan for eksempel føre til overdreven tv-titting, scrolling eller soving.
- På norsk oversettes “fawn-responsen” til medavhengighet, hvor man avviser seg selv og egne behov og oppfører seg underdanig.
Det er ikke uvanlig at man opplever å bli oftere trigget i nære relasjoner. Det kan være til våre romantiske partnere, våre foreldre og andre omsorgspersoner. Eller personer vi har et maktforhold til, for eksempel sjefen på jobben. En forholdstrigger er en respons til en trussel i forholdet. Felles er at jo nærere relasjonen er, jo større “trussel” kan konflikt og problemer kjennes.
I terapi starter ofte arbeidet med å bevisstgjøre seg situasjoner hvor du blir trigget. Dette vil gjerne innebære å lære å gjenkjenne, lytte og forstå kroppens signaler. I tillegg vil det være nyttig å jobbe med hvordan å støtte og hjelpe seg selv når kroppens fareresponser er aktivert. En trigger gjør at vi kommer i kontakt med dypere følelser i oss.
Om du ønsker kan det etter hvert være nyttig å jobbe med triggerens opphav. Å vite roten til hvor dine triggerene dine kommer fra gjør at du vil forstå deg selv og din historie bedre. Dette gjør det mulig å prosessere følelsene som ligger til grunn for det du trigges av. Å få uttrykt og deretter satt fri gamle følelser vil bidra til å kunne reagere bedre i nåtiden og ha det bedre med seg selv.
Felles er at jo nærere relasjonen er, jo større “trussel” kan konflikt og problemer kjennes. Psykolog Ida Blakely Campbell i Samtalen
Triggeren er ikke reaksjonen til en hendelse, men til meningen vi tillegger hendelsen. Typisk i parforhold kan dette se ut som at du kommer hjem fra jobb og vil fortelle partneren din om et viktig møte du hadde på jobben i dag. Du begynner å fortelle og partneren din svarer “Hm, ja ok” uten å se opp fra telefonen mens vedkommende svarer. Du kjenner du blir varm innvendig og sint. Du svarer kanskje med “du hører aldri etter når jeg skal fortelle deg noe”. Kanskje er den indre dialogen slik at du tenker at uansett hvor mange ganger du har sagt at du vil bli lyttet til når det skjer noe viktig, så hører partneren din aldri etter og bryr seg ikke om dine opplevelser og det du har å fortelle.
Hvordan du forholder deg til denne situasjonen avgjør hvordan resten av kvelden blir. Dette kan være et eksempel på en hverdagslig trigger mellom partnere. Hvilken meningen man tillegger hendelsen er avgjørende for hvordan man forholder seg til den, og hva den indre opplevelsen og forståelsen av parforholdet blir.
Et annet eksempel kan være at sjefen din spør deg om du kan jobbe overtid dagen etterpå. Du kjenner du blir varm i kroppen, det er vanskelig å tenke klart og du sier “ja ok, det kan jeg godt”. Resten av dagen har du vansker for å konsentrere deg, du dropper treningsøkten du hadde planlagt og binger en serie på kveldstid. Du skjønner i etterkant at du ville si nei til sjefen, men sa ja. Hva skjedde? Dette er et eksempel på hvor noe i nåtiden sannsynligvis minner i tilstrekkelig grad om noe fra fortiden som er uprosessert.
Ofte bærer vi med oss et syn på verden fra barndommen som vi tar med oss inn i voksenlivet, selv når
dette ikke nødvendigvis er relevant i vårt voksenliv. Psykolog Ida Blakely Campell i Samtalen
Det er hjelp å få!
Det ligger et enormt potensiale i å jobbe med egne triggere gjennom det terapeutiske samarbeidet.
Opplever vi ofte å stå i situasjoner som blir overveldende, vonde og uoversiktlige kan dette over tid
være enormt krevende både for kropp og sinn, i tillegg til å påvirke relasjonene våre negativt. Ofte
bærer vi med oss et syn på verden fra barndommen som vi tar med oss inn i voksenlivet, selv når
dette ikke nødvendigvis er relevant i vårt voksenliv. Når man bedre forstår betydningen og
meningen bak reaksjonene, samt følelsene bak adferden er man i bedre posisjon til å handle og
reagere på en ny og mer adaptiv måte.
Les gjerne også disse artiklene på Samtalens sider:
- Bli kvitt angst – om trygghetssøkende strategier
- Bli kvitt bekymringer
- EMDR og bearbeiding av vonde livsopplevelser | Samtalen
- Hva er traumebehandling og når kan det hjelpe?
- Er veien målet? Om stress, angst og ambisjoner
- Nysgjerrig på Mindfulness?
I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Strever du med triggere og uhensiktsmessig atferd, eller er i relasjon til noen som gjør det, så vil samtaleterapi kunne hjelpe deg/dere til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no eller send en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!
Strever du med triggere, vonde minner og/eller posttraumatisk stress, så er det stor sannsynlighet for at du relativt kort tid etter at du har begynt i behandling vil merke bedring.
Denne artikkelen ble først publisert 15. Desember 2022