Psykisk vold i parforhold

En artikkel skrevet av vår psykologspeseialist John Agnar Johansen.

Hos enkelte kan det etter at den brusende forelskelsesfasen er over, gradvis begynne å vokse fram en økende usikkerhet angående hvordan en skal forstå diverse utsagn eller væremåter hos partneren. Til å begynne med finner en kanskje ulike forklaringer eller unnskyldninger for hvorfor partneren oppfører seg på en måte som skaper psykisk uro og fortvilelse. Psykisk utagering kan unnskyldes med problemer på jobben, forholdet til familien, problemer i oppveksten m.m. Etter hvert som en opplever at dette gjentar seg, øker uroen og en går tom for unnskyldninger. Samlivssituasjonen begynner å oppleves som uholdbar og en begynner å se seg om etter måter å få en slutt på dette. En har kanskje prøvd å snakke med partneren om dette, men har blitt overhørt eller det har ført til ubehagelige situasjoner bl.a. med utskjellinger. En begynner å trekke seg unna partneren, noe som igjen fører til ny kritikk og bebreidelser. Det er ikke til å forstå hvordan parforholdet på så kort tid kan ha snudd fra å være oppfyllelsen av ens romantiske drømmer til å bli en nedbrytende og fortvilende samlivssituasjon. Livssituasjonen føles uholdbar og fastlåst, men en forstår ikke hva en skal gjøre videre; Hva er det som skjer, hvordan kan jeg få en slutt på dette? Min tanke er at det er sannsynlig at du er utsatt for psykisk vold i parforholdet.

John Agnar
Artikkelforfatter John Agnar Johansen

Definisjon av psykisk vold

Psykolog Per Isdal definerer vold på denne måten: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil.» Her ser vi at vold har mange uttrykk. Isdal opererer med fem ulike voldstyper. I tillegg til psykisk vold, finnes fysisk vold, seksuell vold, materiell vold og latent vold.

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på, som ikke er direkte fysiske i sin natur. Det kan også være måter å styre eller dominere andre på, ved hjelpe av en bakenforliggende makt eller trussel. Det kan være snakk om direkte eller indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering og emosjonell vold.

Psykisk vold kan innebære negative eller fiendtlige holdninger eller handlinger, uten bruk av fysisk makt, som kan gi den utsatte en følelse av frykt, avmakt, skyld, skam, mindreverd, fortvilelse eller en grunnleggende følelse av å ikke være ønsket og elsket.

Den som utsettes for volden, er den som har rett til å avgjøre hva som er psykisk vold. Det finnes ikke noe normalnivå for psykisk vold. Opplevelsen av trusler er subjektiv. Hovedproblemet er at den som utsettes for vold for seint forstår at det er det en utsettes for.

Psykisk vold har ofte en bakgrunn med fysisk vold og trusler. Den fysiske volden ligger der som en mulighet. Det å ha opplevd fysisk vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet og påvirker samhandlingen i familien. Sinneutbrudd og emosjonell/verbal utagering er vanligvis en del av psykisk vold. Sinne kan være et varsel om fysisk vold.  Passiv aggresjon (f.eks. tilbaketrekning/avvisning) kan også være en form for psykisk vold og er et sterkt maktmiddel.

«Jeg gjør det for å hjelpe deg»

Voldsutøveren hevder ofte at han kritiserer og kontrollerer partneren «for å hjelpe deg». Han påstår at partneren ikke er i stand til å hjelpe seg selv, og han gjør sitt beste for «å hjelpe» partneren. Han påpeker hvordan partneren har alvorlige psykiske og sosiale problemer. Slik «hjelp» er svært nedbrytende. Den som utsettes for psykisk vold får redusert selvbilde. Dette reduserer muligheten til å forsvare seg mot volden, man blir derved et «lett bytte» for voldsutøveren. Det kan utvikles et avhengighetsforhold mellom voldsutøveren og partneren, der partneren hele tiden strever med å få bekreftelse og anerkjennelse av voldsutøveren. I likhet med andre avhengighetsformer kan partneren aldri tilfredsstille trangen etter bekreftelse og forventninger om tilfredsstillelse. Det er det samme hva partneren gjør, det blir aldri bra nok!

Voldsutøveren må ta ansvar for sine egne handlinger

Voldsutøveren ser som regel ikke seg selv og sine egne problemer, vedkommende ser bare den personen som han eller hun prøver å kontrollere. Alle problemer i livet blir tillagt andre mennesker. Voldsutøveren tar ikke ansvar for sine egne handlinger og følelser. Dette er imidlertid noe som vedkommende gjøre dersom paret skal få noe som minner om kjærlighet. Skal parforholdet overhodet kunne reddes, er det voldsutøveren som først må ta ansvar for og endre sine nedbrytende holdninger og handlinger. Det kan være nødvendig at vedkommende går i egen terapi, hvor han eller hun reelt evner å forstå hva vedkommende holder på med. Først da kan det være meningsfylt å prøve å redde forholdet. Vold er voldsutøverens problem, og han/hun må først og fremst erkjenne eget voldsproblem før det er håp om bedring. Det hjelper ikke prøve å overse eller håpe på at problemet skal bli mindre/borte. Forholdet blir ikke bedre før voldsutøveren innser sitt eget problem og aktivt gjør noe med det. Dersom en slik erkjennelse ikke kommer, vil det egentlig bare være en utvei for den voldsutsatte: Å komme seg i sikkerhet.

Voldsutøveren har selv vanligvis vært utsatt for vold/voldstrusler. I dens egne familie var vold, makt og degradering vanlige måter å regulere familielivet på. Kanskje har det også vært en oppvekst med rusproblemer og/eller foreldre med psykiske vansker. Vi kan kalle dette for emosjonell omsorgssvikt.

Det er mer vanlig at kvinner utøver psykisk vold enn fysisk vold, selv om det også forekommer. Psykisk vold kan være subtil og angripe selvbildet. Volden utøves under dekke av å være «til hjelp» og har en omsorgsfull form. Omsorg er mer følelsesbetont og kan derfor virke sterkere og være vanskeligere å forsvare seg mot. Trussel om tilbakekall av kjærlighet kan være et veldig sterkt virkemiddel, spesielt overfor barn.

Barn er ekstra sårbare for å bli utsatt for voldstrusler og psykisk vold. Det påvirker utviklingen av selvbilde, av personligheten og evnen til sosial tilpasning.

Sjalusi er et ofte forekommende motiv for psykisk vold. Sjalusi kan ha mange ulike former og kan komme til utrykk i alt fra mistenksomhet til fysisk vold. Den som er sjalu kan f.eks. se påstått flørting og andre former for adferd som raskt vekker sjalusien til live. Overdreven sjalusi handler ofte om manglende evne til å håndtere innbilte farer i forholdet.

Noen kjennetegn ved utøvere av psykisk vold

Kontroll/dominans, maktutøvelse, trusler, tvang, aggresjon, tåler dårlig å kjenne på egen usikkerhet, rigid adferds-/reaksjonsmønster, grenseoverskridelser, manglende impulskontroll, innbilte farer (sjalusi), frykt for tap, isolasjon, voldsutøveren står i sentrum av familien som de andre må forholde seg til hele tiden, kjærlighet er ikke betingelsesløs. Voldsutøveren kommer selv fra en familie med voldsproblematikk. Voldsutøveren erkjenner ikke sitt eget problem.

Ulike personer med voldsproblematikk har ulik personlighetsprofil, dvs. at de ovenstående kjennetegnene er hyppig forekommende, men vil framtre i ulik grad og på ulike måter.

For voldsutøveren er det viktig å kompensere manglende indre trygghet med ytre sosial kontroll. Det er et av voldsutøverens hovedproblem at han ikke greier å skjelne mellom ytre og indre hendelser. Manglende kontakt med og regulering av egne følelsesreaksjoner blir erstattet av å prøve å kontrollere den ytre verdenen, dvs. sin egen partner og familie.

Noen kjennetegn ved partner/familie som lever med psykisk vold

Svekket selvbilde, svekket selvforsvar, underkastelse, problemene skjules overfor omverdenen (familie og venner), barn er ekstra utsatt for skadevirkninger.

I en familie som lever med vold/psykisk vold, er kjærlighet noe en må gjøre seg fortjent til. Kjærligheten er ikke betingelsesløs, men er knyttet til underkastelse ift voldspersonen. En må akseptere voldspersonens maktutøvelse, og en må gjentatte ganger gjennom sine handlinger vise at en aksepterer denne makten. De som undertrykkes skal vise sin kjærlighet overfor voldspersonen. Særlig for barn er dette svært nedbrytende, det påvirker både selvtillit og selvfølelse.

Søk hjelp i tide

I de fleste tilfelle er det nødvendig at voldsutøveren søker profesjonell hjelp for å få hjelp med sine problemer, dvs. endre sitt tanke- og reaksjonsmønster. Det er viktig for partneren å forstå at hun har blitt en del av problemet, og at hun ikke er i stand til å gi voldsutøveren den hjelpen han trenger. Partneren kan ha behov for å få profesjonell hjelp for å innse hva hun har vært utsatt for, og hvordan hun kan bearbeide ulike nedbrytende hendelser. Hun trenger å reetablere et tanke- og reaksjonsmønster der hun blir bedre i stand til å ivareta seg selv. Begge parter vil ha god nytte av et støttende sosialt nettverk som kan forstå den prosessen de er nødt til å gjennomgå.

Dersom voldsutøveren nekter å gjøre noe med sitt voldsmønster, er det nødvendig at partneren gjør det som er nødvendig for å ivareta sin og eventuelle barn sin sikkerhet.

Ta gjerne kontakt med Samtalen om du trenger hjelp til å avdekke eller komme deg ut av et destruktivt forhold. Vi er til for å hjelpe!

John Agnar er psykologspesialist i Samtalen. Bestill tid hos ham her.

Les gjerne også:

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?