Den virtuelle vs den reelle virkeligheten

Hvorfor er det så deilig å game?

Hvorfor skal man ta del i den reelle virkeligheten i dag, når den virtuelle har blitt så god?

Dagens reelle virkelighet er mer global enn den noensinne. Den oppleves for mange som mer dømmende. Å forme og være trygg på meningene sine er vanskeligere når sosiale medier har blitt en kilde til informasjon på lik linje med seriøse nyhetskanaler. Sammen med dette kan det føles som om samfunnet ikke anerkjenner dine styrker, og heller vil dytte deg i en standardisert rekke uinspirerende jobber, som får deg til å føles mer som en misforstått brikke, en taper, i et puslespill der du ikke passer inn.

Den virtuelle virkeligheten oppleves å gi deg fri fra alt dette. Det globale, som er overveldende i en normal hverdag, blir multidimensjonalt på en inspirerende måte i den virtuelle virkeligheten. Den er sosial, på tross av hva alle i den eldre generasjonen tror. Den får deg til å holde den kreative delen av hjernen i gang, som er mer enn hva mange jobber ser ut til å klare. Det er en arena der læring verdsettes høyere enn å ha tydelig definerte meninger. Den virtuelle virkeligheten er i stadig utvikling, der utforskning føles mer meningsfull enn i den reelle virkeligheten, hvor kartet ble ferdig tegnet for lenge siden.

Refleksjon skrevet av psykolog Jørgen Rudshaug i Samtalen AS

Hvorfor skal man ta del i den reelle virkeligheten i dag, når den virtuelle har blitt så god? Gamer i samtale med psykolog

Noen argumenterer for at utvikling er meningen med livet (Duenger Bøen, Meningen med livet). Om dette stemmer er det lett å forstå hvordan den virtuelle virkeligheten kan være mer apeellerende enn den reele. Spillene designes på den måten at man gjennom tydelige mål, som nås gjennom å fullføre oppgavene knyttet til dette målet, kan fullføre spillet, som en oversiktelig lineær utviklingsreise. Man levler-opp og utvikles, der hvert utviklingstrinn gir en tydelig belønning, som igjen gjør det veldig fristende å komme seg til det neste. Basert på våre belønningssystemer i hjernen er denne virkelighetens utviklingsramme mye tydeligere og mer pragmatisk enn den vi møter på i den reelle verden. Den er ofte mer forvirrende. Målene vi møter i vår hverdag er sjelden så tydelige, da både relasjoner og arbeidsrelaterte mål har mange flere uklare variabler.

Selvet, den du er i et spill, blir derfor tydeligere enn i den reelle verden. Aldringen, fysisk helse, familierelasjoner, venner, lokalsamfunn, globalsamfunn, naturen, etc. er faktorer som stadig påvirker målene, og tvinger deg til å tilpasse din rolle etter dem. I spillene er ens rolle mer definert. Ingen spill tilbyr et like intrikat system som det vi må forholde oss til i den reelle virkeligheten, som er en av grunnene til at det er mer fristende å være der. Spillene tilbyr også flere sjanser enn den reelle virkeligheten. Her er det lett å være uenig, da mange opplever at den reelle virkeligheten er veldig gavmild når det kommer til hvor mange sjanser man får, men disse nye sjansene er ikke som i spillene. I spillene kan du starte på akkurat samme sted, med akkurat de samme premissene som du forsøkte noe tidligere, bare at du selv har kunnskap om feilen du nettopp begikk, som du nå kan prøve å rette på. På denne måten kan man mestre det vanskelige til slutt. I virkeligheten forblir alltid feilen du har begått. Du kan kun bygge oppå den, tilpasse den, eller andre kan tilgi feilen, men du kan aldri fjerne den.

Konsekvensene er mer brutale, og mestringen kan være vanskeligere å kjenne. At man føler en konstant feiling i de kjente utviklingsarenaene på veien (barnehage, skole, fest, idrett, etc.) kan føre til et behov for å isolere seg. Det sosiale blir en arena for feiling og en følelse av mindreverdighet, fremfor glede og samvær. Den sosiale hverdagen kan bli ensom, angstpreget, depressiv. Man føler ikke man kan være en god versjon av seg selv.

Hvorfor skal man da søke den reelle virkeligheten der ute? Med alle disse fordelene ved den virtuelle verden over den reelle, hvorfor ta del i den reelle når den virtuelle gir deg alt du føler du trenger?

Dessverre gir den sjelden det. Den er oftere en kilde som tar mer økonomisk enn den gir. Selv om e-sporten tas mer seriøst i dag enn noensinne før, og er et voksende felt, er det som med idrett ellers, det er sjelden man kan leve av kun e-sport. Dette betyr at man uansett påvirkes av skole, av jobb, av samfunnet man er omringet av i den reelle verden. Og når man uansett påvirkes av noe er det alltid en fordel at man blir kjent med det, og får et sunt forhold til det.

Målet blir ikke å slutte med gaming, men å kjenne en større deltakelse i den reelle verden. At personen man kjenner man er i hverdagen er en versjon av seg selv man liker. En av de viktigste grunnene for å ta mer del i den reelle verden er at frykten for den mest sannsynlig fikk den virtuelle verden til å virke tryggere. Som med mye god dramaturgi og mange definerende mål i spill, er den største mestringen å finne i å beseire det man frykter. I terapirommet kan vi finne ut hvordan denne mestringen kan overføres til ditt forhold til den reelle verden.

Hvis du kjenner det er en ensomhet som ligger bak søken til den virtuelle verden, eller at hverdagen i den reelle verden er angstpreget eller depressiv, er dette gode grunner for å komme til profesjonelle for få snakket om det.

Jørgen Rudshaug er psykolog og tilbyr timer hos Samtalen Nydalen Torg og på nett. Vi har aldri hørt at noen har angret på at de søkte hjelp hos Samtalen AS. Det er enkelt å bestille time selv på samtalennydalen.bestille.no - eller send oss en melding på kontakt@samtalen.no så hjelper vi deg.

Forslag til videre lesing:

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?

Bestill time