Denne artikkelen handler om angst, hvordan den kan oppstå, og hvordan den kan håndteres bedre:
Frykt eller redsel er en av grunnfølelsene våre og er med på å sikre overlevelse – den sørger for at vi reagerer når fare dukker opp og kan gjøre nødvendige tiltak for å komme oss unna eller kjempe.
Noen ganger kan frykten dukke opp når det ikke er fare på ferde og fortelle oss at en helt ordinær situasjon er farlig - det er det vi kan kalle en falsk alarm. Dette er helt vanlig og skjer for eksempel når vi tror vi ser en slange i skogen, men det viser seg å bare være en stokk.
Artikkelen er skrevet av psykologspesialist Ingvild Rongved Lind i Samtalen i Oslo Sentrum
Falsk alarm
Når denne falske alarmen kommer igjen og igjen og står i veien for at barnet eller ungdommen utfolder seg fritt, eller unngår steder eller situasjoner de egentlig trenger eller ønsker kan vi kalle det angst. Angst kommer til uttrykk på flere måter, både kognitivt, kroppslig og atferdsmessig. Kognitivt– gjennom tanker - for eksempel som katastrofetanker eller sterk bekymring. Disse kan bli sterke og dominerende og overskygge mer rasjonelle tanker. Angst har også en viktig kroppslig komponent og kan for eksempel gi klamme hender, hjertebank, raskere pust eller magetrøbbel. Også atferden kan endres, barnet eller ungdommen kan oppleves som mer sint eller irritabel, gråte lettere og begynner ofte å unngå det som vekker angst.
Ifølge folkehelseinstituttet er angstlidelser er den mest utbredte diagnosegruppen blant barn og unge og er vanlig på alle alderstrinn, men mest utbredt hos ungdommer. Angst kan ta flere former, forstyrre flere sider av livet og ha ulik grad av tak om hverdagen. Noen vanlige former for angst er konkrete fobier, sosial fobi og panikkangst.
1.Konkrete fobier
Konkrete fobier er der en er redd for mer enkeltstående ting eller situasjoner, for eksempel tannlegeskrekk, edderkoppfobi, heisfobi eller lignende. Ofte vil ikke slike avgrensede fobier forstyrre livet i stor grad, men noen ganger kan de bre om seg og frykten for mulig å møte den situasjonen en frykter gjør at livet begrenses mer og mer.
2. Sosial fobi
En annen vanlig form for angst er sosial fobi – når sosiale situasjoner vekker sterk frykt for andres vurderinger, for eksempel for å si noe dumt, for at en skal få et panikkanfall eller på annet vis ikke mestre situasjonen. Dette kan være svært hemmende og føre til at en for eksempel heller blir stille eller unngår sosiale settinger helt. Sosial fobi skiller seg fra sjenanse gjennom hvor hemmende og inngripende den er for dagliglivet.
3. Panikkangst
Panikkangst er når angsten kommer brått og uten forvarsel, ofte med kraftige fysiske reaksjoner slik som svimmelhet, kortpustethet eller hjertebank. En kan kjenne på uvirkelighetsfølelse, sterk skrekk for at en holder på å bli gal eller at noe fælt skal skje. Fordi de kroppslige symptomene er så sterke kan de vekke frykt for at det er noe alvorlig galt i kroppen, noe som igjen gjør at en blir mer bevisst kroppslige fornemmelser og som igjen øker risiko for nye angstanfall. Frykten for nye anfall kan gjøre at livet snevres mer og mer inn i håp om å unngå å trigge nye anfall.
Noen ganger kan det holde at foreldre får god veiledning i hvordan møte barnets engstelighet, det å møte med trygghet og ro og finne veier for å unngå unngåelsen er viktige faktorer her. Psykologspesialist Ingvild Rongved Lind
Veien inn til angstproblematikk kan være sammensatt og ulik for ulike personer. Noen ganger er det ikke så lett å se utenfra hva som forårsaker det, det kan for foreldre oppleves å komme ut av det blå. Underliggende faktorer som medfødt temperament eller genetiske faktorer kan bidra. Ofte kan en eller begge foreldre kjenne seg igjen i det å ha vært engstelig da de var yngre. Traumer eller vanskelige og stressende livshendelser kan være utløsende. Dette kan være mobbing, utestengelse, flytting, skilsmisse hos foreldre, dødsfall i nær krets eller andre store hendelser i livet. Det oppstår ofte opprettholdende mønstre som lar angsten utvikle seg, det kan for eksempel være unngåelse eller samspillsmønstre i familien.
Hva kan hjelpe?
Ja, hva kan hjelpe? Perioder der barnet eller ungdommen bekymrer seg mer enn vanlig er en del av normalutviklingen og det er først når det setter seg mer fast og skaper hindre i hverdagen at det kan være lurt å oppsøke hjelp for å snu mønstrene en er inne i. Noen ganger kan det holde at foreldre får god veiledning i hvordan møte barnets engstelighet, det å møte med trygghet og ro og finne veier for å unngå unngåelsen er viktige faktorer her. Andre ganger er det nødvendig med direkte arbeid sammen med barnet eller ungdommen gjennom bevisstgjøring, eksponering og arbeid med følelser og tanker som påvirker og opprettholder angsten. Det er dokumentert at kognitiv atferdsterapi har god behandlingseffekt for barn og unge med angstlidelser, også ved kortvarig behandling, og at høy familieinvolvering kan øke effekten (tiltakshåndboka R-BUP).
Rask hjelp kan bidra til skjevutvikling. Psykologspesialist i barn- og ungdomspsykologi Ingvild Rongved Lind
Når det først er blitt så ille at en oppsøker profesjonell hjelp er det gode muligheter for å dempe angsten og komme tilbake til å kunne utfolde seg fritt i hverdagen. Rask hjelp kan bidra til skjevutvikling. Be heller om råd og veiledning før det går for langt, jo tidligere en kan jobbe for å snu mønstre jo mindre er sjansen for at angsten får sette seg.
Kilder:
Forslag til videre lesing
- Bli kvitt angst – om trygghetssøkende strategier
- Hender det at du blir trigget og mister kontrollen?
- Jeg er ikke god nok, den gnagende uroen
- Å tåle barns vonde følelser
- Bli kvitt bekymringer
- EMDR og bearbeiding av vonde livsopplevelser | Samtalen
I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Ingen pristillegg for kveldstimer og helgetimer. Strever du eller noen nær deg med stress, angst og bekymringer eller andre vonde følelser vil samtaleterapi kunne hjelpe deg/dere til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no, da velger du først tjenesten du ønsker, deretter psykolog, og finner du selv tid som passer for deg. Du kan også sende en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til og når du ønsker time - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!
Denne artikkelen ble først publisert 25. August 2023