En pappa med en gutt på barneskolen fortalte at sønnen hans ikke hadde blitt invitert med når to av hans beste venner skulle se en viktig fotballkamp noen uker frem i tid. Han så at sønnen var svært lei seg over dette og dette gjorde veldig vondt for han som pappa. Han hadde blitt sint og oppgitt over de andre guttene og ringt deres foreldre og bedt de om å invitere han med likevel, og dette hadde kommet i orden. Alikevel opplevde han ikke at gutten var spesielt glad for dette. Intensjonen var god: pappaen ville ordne opp i det som var vondt for barnet.
Her er det viktig å se på ikke bare hva som var den direkte kommunikasjonen, men hva som blir den indirekte kommunikasjonen fra pappaen til barnet. For det kan være sånn at denne type handlinger hvor forelderen skal «ordne opp» i vanskelige situasjoner kan kommunisere til barnet at «jeg tror ikke du tåler å bli avvist» eller «jeg tror ikke du tåler å være lei deg» eller «jeg tror ikke du klarer å håndtere vanskelig situasjoner med venner». Da barnet i livet kommer til å komme opp i svært mange situasjoner som er leie, såre og vanskelige, er det viktig at barnet kan tenke at «jeg er en person som tåler å ha det vanskelig».
Så hva skulle pappaen gjort i denne situasjonen som ble så sår for gutten?
Det å tåle sammen er noe av det fineste vi kan vise til barnet vårt. Da kommuniserer vi til barnet at selv om det kjennes vondt å ha det vondt, så tåler vi det og kommer gjennom det. Pappaen kunne satt seg ned med gutten og sagt «uff, så dumt at du ikke ble invitert, nå skjønner jeg du ble lei deg». Kanskje det hadde blitt en samtale, kanskje hadde gutten selv noen tanker rundt det, kanskje gutten selv ønsket å gjøre noe eller ikke med dette, kanskje hadde gutten og pappaen funnet på noe annet istedet, kanskje ikke. «Men det var jo ikke riktig å ikke invitere han med?» sa faren, litt overrasket, og det kunne han jo ha helt rett i. Men i slike situasjoner er det muligens ikke alltid det viktigste hva som er riktig og galt, fordi du som pappa vil dessverre ikke alltid kunne være der og skjerme barnet fra ting som er urettferdig eller vondt. Men pappaen hadde vist at selv om det å bli lei seg, såret eller avvist var ganske kijpt, så var det ikke noe farlig.
Noen ganger blir det, av mange årsaker, vanskelig for foreldre å bære og akseptere at barnet har vonde følelser, og det kan kjennes helt presserende å få disse til å fordufte. Da kan det være fint å snakke med noen om foreldrerollen og det å håndtere sterke og vanskelig følelser hos seg selv og hos andre i familien. Vi i SAMTALEN har god erfaring med foreldreveiledning og familieterapi når vonde følelser blir et vanskelig tema i familien.
Forslag til videre lesning:
