He ain’t heavy, he’s my brother

De fleste kjenner sangen som skjuler seg bak overskriften. Hvem har ikke bruk for å bli båret i blant uten anklage om å være for tung?

Ofte er det slik at mennesker kommer til oss, fordi de på ulike måter opplever ensomhet og manglende tro på at noen tåler dem som de er. De fleste tenker, tror jeg, at de som står oss nærmest bør en kunne forvente det av. Det er jo nettopp «innomhus» vi bør kunne regne med at noen ser oss, tåler oss, favner oss og bærer oss, i situasjoner hvor vi trenger det. Dette vil Ikke si at en bare kan «dure frem» med at «jeg bare er slik»! Men de som kjenner vår sårbarhet bør vi kunne forvente mer av, tenker jeg. 

Min erfaring fra terapi tilsier at kjærlighet er å gi raushet slik en selv trenger å bli møtt. 
Det blir selvsagt bedre for alle i relasjonen, når den kjennetegnes av romslighet, balanse og frihet til å være den en er. Ikke pirke i hverandres grums, men møtes i hensyn til at en vet om grumset! 

Ekte kjærlighet er å elske både «gull og gråstein» og ha vilje til å lytte med den intensjon å forstå den andre, sies det. Relasjoner med slik grunntone, gir større sjanse for godt liv for alle som lever i den. Så bær hverandre uten anklage om at det blir for tungt! Det er ekte kjærlighet, tenker jeg! Prøv gjerne – en eier selv gevinsten!

Les gjerne også:

He ain’t heavy he’s my brother​

The road is long
With many a winding turn
That leads us to who knows where
Who knows where
But I’m strong
Strong enough to carry him
He ain’t heavy, he’s my brother

So on we go
His welfare is of my concern
No burden is he to bear
We’ll get there

For I know
He would not encumber me
He ain’t heavy, he’s my brother

If I’m laden at all
I’m laden with sadness
That everyone’s heart
Isn’t filled with the gladness
Of love for one another

It’s a long, long road
From which there is no return
While we’re on the way to there
Why not share

And the load
Doesn’t weigh me down at all
He ain’t heavy he’s my brother

He’s my brother
He ain’t heavy, he’s my brother, he ain’t heavy

Låtskrivere: Bob Russell / Bobby Scott​​

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?