Har en som står deg nær en autismediagnose? Har du behov for støtte og mer kunnskap?

autismediagnose
autismediagnose

Vi er alle forskjellige. Mange mennesker kan kjenne seg igjen i trekk på autismespekteret, og oppsøker hjelp for å kartlegge om man har en diagnose. Vi vet i dag at man har høyere risiko for å utvikle angst, depresjon og ensomhet dersom man har en autismediagnose (ASD) fordi man er mer sårbar i møte med verden og blir lettere overveldet.

Her er noe av det mange med Asberger (ASD) kan kjenne seg igjen i;

  • Jeg foretrekker å gjøre ting alene i stedet for med andre
  • Jeg liker å gjøre de samme tingene om og om igjen
  • Hvis jeg prøver å forestille meg noe, synes jeg det er lett å se det for meg som et bilde
  • Ofte blir jeg så opptatt av noe at jeg glemmer alt annet
  • Ofte legger jeg merke til lukter som andre ikke legger merke til
  • Jeg synes det er vanskelig å få nye venner
  • Andre sier ofte til meg at det jeg har sagt er uhøflig, selv om jeg synes det var høflig
  • Når jeg leser en historie kan jeg lett se for meg hvordan personene ser ut
  • Jeg blir nervøs i nye situasjoner og liker ikke endringer
  • Jeg lurer ofte på hva folk egentlig mener med det de sier eller gjør og jeg synes det er vanskelig å se hva folk føler

·

Ved overganger i livet, opplevelse av tap eller andre belastninger kan man oppleve at vanskeligheter øker og det kan bli vanskelig å tilpasse seg. Godt evnenivå og gode språkferdigheter kan gjøre at ASD diagnosen oppdages sent i livet. Vanskeligheter med å gjenkjenne angst og depresjon hos mennesker med ASD gjør at mange går med alvorlig strev uten å få hjelp og får nedsatt livskvalitet; Personer med autisme har også en psykisk helse (dagensmedisin.no)

Jeg har sett behovet lenge, nå tilbyr vi gruppeterapi for pårørende til personer med autismediagnose. Å samles for å utdype og få idéer til måter å møte ulike problemstillinger på oppleves som godt og støttende. Psykologspesialist Guro Svane Bratset i Samtalen AS - Oslo Sentrum

Trekk på autismespekteret er normalfordelt (se normalfordelingskurven), noe som betyr at vi mennesker har mer eller mindre av disse trekkene, alle sammen. Et trekk kan sies å være en bestemt måte å tenke på, lære på eller en måte å oppfatte noe på. Det kan også være et trekk ved vår personlighet som skiller oss fra andre. Når man har mange av trekk på autismespekteret og de går utover funksjonen i hverdagen kan man tilfredsstille kriteriene for en ASD diagnose.

«Normalfordelingskurven»

Autismespekterforstyrrelser er normalfordelt i befolkningen, de færreste har store plager, men personer med større forstyrrelse plages mer, og kan få store problemer med relasjoner og fungering i samfunnet.

Autismespekterforstyrrelse er en samlebetegnelse for en gruppe tilstander karakterisert ved vansker med gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon, og begrenset stereotyp eller repeterende atferd og interesser. Mange kan være svært gode på det man interesserer seg for fordi man har en særlig god evne til å fokusere og holde fast ved egne interesser. Mange har gode analytiske evner, er svært nøyaktige, god hukommelse og er opptatt av forstå hvordan ting fungerer.

Vi er alle ulike, av og til kan det være vanskelig å forstå hverandre. For personer med autismeproblematikk kan perspektivtaking bli særlig vanskelig.

Vansker i sosiale situasjoner og angst kan gjensidig forsterke hverandre, og mange kan oppleve sterk ensomhet. Mange med ASD kan også ha det vi kaller eksekutive vansker, som vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, det å komme i gang eller det å bruke tidligere erfaringer i nye situasjoner.

Se;

Asperger syndrome and anxiety – a guide to successful stress management, Dubin, N. 2009.

Tilpasset kognitiv atferdsterapi er anbefalt behandlingsmetode i møte med mennesker med ASD og angst eller depresjon. I behandling av angst eller depresjon bruker vi høy grad av tydelige planer, forutsigbarhet, oversikt og bruk av bilder eller tegninger der det er nyttig. Noen ganger er det behov for at vi går grundig gjennom informasjon om følelser. Vi er opptatt av å forklare hvorfor og hvordan noe virker og legger stor vekt på informasjon. Metodene må tilpasses den enkelte og den enkeltes bekymringer.

Se også;

Overcoming Anxiety and Depression on the Autism Spectrum – A self-help guide using CBT, Wilkinson, L.A. 2015.

I kognitiv atferdsterapi er vi opptatt av å se på tanker (det vi sier stille til oss selv), følelser og situasjoner. På bakgrunn av det vi tidligere har opplevd i livet har vi ofte det vi kaller «skjema». Alle har dette. Disse skjemaene er antagelser som vi kan se nærmere på, også for å trene på å hente opp andre tanker når vi trenger det.

For mer informasjon om kognitiv terapi; se kognitiv.no

I behandling kan man blant annet legge vekt på kunnskap og strategier som man kan ta i bruk for å ta kontakt med andre. Ut ifra den enkeltes ønsker og mål setter vi opp en plan. Det kan være man har behov for svar for å forstå seg selv bedre, behov for kunnskap for å forstå et barn eller en partner, eller behov for informasjon til andre slik at kommunikasjon går bedre.

Pårørende kan ha stort utbytte av å få god informasjon om ASD. Slik informasjon gir bedre forståelse og reduserer stress i relasjoner. Foreldre kan ha behov for å vite hva man skal legge til rette for og hva man kan forsøke å utfordre eller hjelpe barnet eller ungdommen å øve på. Informasjon til nærpersoner kan også redusere symptomer på angst og depresjon hos den med ASD.

Denne boken beskriver kjennetegn og ressurser godt;

A Parent`s Guide to High-Functioning Autism Spectrum Disorder – How to meet the challenges and help your child thrive, 2nd ed. Ozonoff, S., Dawson, G. & McPartland, J.C. 2015.

Fra terapirommet har jeg tidligere skrevet en artikkel om hvordan behandling kan virke godt: Å koble seg på en som er avkoblet | Tidsskrift for Norsk psykologforening (psykologtidsskriftet)

Opplever du overveldende foreldreoppgaver knyttet til autismediagnose?

Da er du velkommen til et gruppetilbud som rettes mot foreldre til barn på autismespekteret:

Styrket foreldrekapasitet - for foreldre med barn på autismespekteret

Gruppen møtes i Samtalens lokaler rett ved Tinghuset i Oslo sentrum, 5 ganger i løpet av høsten 2023, fra kl.18-19.30. Oppstart blir i september.

Bakgrunn

Mange foreldre kan over tid bli stående i krevende omsorgsoppgaver, og barn med eget strev kan gi en familie store utfordringer i hverdagen. Ofte blir familien isolert og det kan være vanskelig for andre, også nær familie, å forstå hva slags situasjon man står i. En kan kjenne seg alene med utfordringene man står i og føle at man ikke strekker til som forelder. I slike situasjoner øker skam og skyldfølelse, og fortvilelsen blir større. 

Foreldre til barn og ungdom som strever eller har funksjonsnedsettelser har større omsorgsoppgaver enn andre og mange opplever at de står alene om sine utfordringer. Det å leve med store omsorgsoppgaver over tid er belastende for alle relasjoner i familien, og mange mister muligheten til å hente krefter eller «få ladet batteriene».

Styrket foreldrekapasitet er et gruppetilbud hvor formålet er å hjelpe foreldre til barn med ulike diagnoser med å bli bevisste på egne ressurser, få ferdigheter til å håndtere en krevende hverdag og finne løsninger. Kurset baserer seg på prinsipper fra dialektisk atferdsterapi, som har vist seg svært nyttig i å øke overskudd og mestring når man står overfor store omsorgsoppgaver.

Mange kan grue seg før første gruppetreff, og bekymre seg over hvem de andre foreldrene er. Man er spent på om man har noe felles og om man kommer overens med de andre. Mange har gjerne aldri truffet en familie som står i en lignende situasjon.

Når foreldre møtes i gruppe på denne måten forteller de oss at det er til uvurderlig hjelp å utveksle erfaringer med andre foreldre som står i lignende situasjoner. Foreldre forteller at gruppen blir et trygt sted hvor man kan identifisere seg med hverandre og hvor man møter forståelse gjennom gjenkjennelse og anerkjennelse fra andre.  Følelsen av å være annerledes reduseres. Utveksling av erfaringer gir nye perspektiv og muligheter, og gir hjelp til å reise seg i møte med omgivelsene.

Det undervises i ferdigheter som man øver på mellom hver samling. Dette er ferdigheter som reduserer stress og belastning, og øker tilstedeværelsen her-og-nå. Samtidig som vi underviser i disse ferdighetene undersøker vi gjennom dialog hvordan disse ferdighetene kan tilpasses og komme til nytte i hver enkelt families situasjon. Hva kan jeg anerkjenne? Hvordan reparere? Hvordan kan jeg gjøre det godt igjen? Hvordan kan jeg holde ut? Samholdet i gruppen, informasjonen og ferdighetene øker foreldrenes kapasitet og overskudd.

Ferdighetene gir hjelp til å se nye perspektiver, unngå tankefeller og gir bedre problemløsning. Når ferdighetene utøves kan også samspillet med barna bedres, fordi man får hjelp til å regulere egne følelser og hjelp til å anerkjenne barnets behov. Målet med gruppen er å øke følelsesmessig robusthet og evnen til å håndtere krevende situasjoner over tid.

Temaene som tas opp på kurset er:

  • Informasjon om autismespekterlidelse
  • Mindfulness/oppmerksomt nærvær
  • Følelsesreguleringsferdigheter
  • Holde-ut-ferdigheter
  • Finne mellomtingen
  • Mellommenneskelige ferdigheter

Tilbakemeldinger fra tidligere deltakere:

«Det har vært helt fantastisk, hjertelig takk!»

«Dette er viktig, ikke bare for barnet mitt, men også for søsken, familie og arbeidsplass»

«Skulle gjerne vart enda lenger, bruke mer tid på hver ferdighet!»

«Takk for utrolig gode samtaler, innspill, kunnskap, helt avgjørende for en bedre fremtid»

«Så godt å møte andre i samme situasjon!»

«Dette kurset har styrket vår evne til å være gode ledere i familien, vi har blitt mye bedre ledere i tospann av å gå her»

«Veldig nyttig kurs! Helt nødvendig faktisk»

«Beste hjelpen vi har fått til håndtering av situasjonen» Kursdeltakere 2022, både pårørende og personer som selv har autismediagnose

Praktisk informasjon

Gruppeledere: Psykologspesialist Ingvild Rongved Lind og psykologspesialist Guro Svane Bratset

Hvor: Samtalen AS-psykologsenter Oslo Sentrum, ,C.J.Hambros plass 2C

Klokkeslett: 18-19:30

Oppstart: Vår 2023 - mars-mai - datoer kommer

Pris: kommer

Dersom du har helseforsikring sjekk ut om du kan få dekket kurset gjennom den. Dette er nettopp et kurs som vil gjøre deg i stand til å fungere bedre i hverdagen. på jobb og privat.

Påmelding: send en melding til kontakt@samtalen.no hvis du er interessert i en invitasjon når vi har funnet frem til oppstartsdato.

Spørsmål om kurset kan rettes til psykologspesialist Ingvild Rongved Lind eller psykologspesialist Guro Svane Bratset - send oss melding via kontakt@samtalen.no

Alle som ønsker å delta på kurset vil få samtale før kursoppstart. Dette for å sikre at kurset er riktig for deg/dere, samt at du skal få muligheten til å spørre om ting du måtte lure på før vi starter.

Vi gleder oss, velkommen skal du være!»

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?

Bestill time