Vet ikke hvor mange tårer jeg har grått fordi jeg lengtet hjem som barn. Da jeg selv fikk barn, skrev jeg små lapper som jeg la i bagasjen deres når de skulle på tur. «Kos deg masse på tur. Mamma er glad i deg. Vi treffes snart igjen»!
Et eksempel på savn finner vi også hos en ettåring som for første gang skal kjenne på livets uunngåelige virkelighet - atskillelse fra trygge foreldre. Mang en mamma og pappa har grudd seg lenge til denne oppstarten - og kanskje er det mødrene og fedrene som har det verst? Og for en ettåring kan ingen lapp i sekken ta bort fortvilelsen!
Livet gir mange atskillelser og død er den absolutte. Fortsatt hører jeg min fars stemme, selv om han døde i fjor sommer. Heldigvis er det en god stemme, gode minner eller assosiasjoner som dukker opp. God sorg er godt for livet!
«Sorgen det ikke sendes blomster til» handler om sorg ved samlivsbrudd. Mange som selv velger å gå, forteller at de ikke tillates å sørge. Mer eller mindre direkte hører de: «Du har jo valgt det selv!» Men vi mennesker sørger også over det som gikk tapt, selv om vi selv har valgt det bort. Mange som blir forlatt - kanskje fordi den andre valgte en annen - får dessuten ofte all sympatien. Den som valgte bort eller en annen, blir sittende «alene» med skylden. Men det er ikke alltid det eneste bildet!
Å tillate seg å sørge er grunnleggende for de fleste mennesker. Ettåringen i barnehagen kan sørge ved å protestere. Heldig er den småtassen som da møter foreldre som bruker ord på følelsene og gir barnet rett til å være sint, trist ol. Barnet lærer å sammenstille følelsen og forstår at følelsen er lov, selv om mamma og pappa ikke kan endre på virkeligheten. Ettåringen, som den voksne, må leve hverdagene og der hører både barnehage, skole, jobb, død, brudd osv., med. Sunt liv dreier seg også om å få lov til å sørge - likevel!
Frarøv derfor aldri et menneske - stort eller lite - retten til å reagere normalt på en normalt vanskelig situasjon. Å være ettåring og starte i barnehage er kanskje livets første katastrofe. Å reise vekk fra det som er kjent for å gå på skole eller starte studier, kan være skummelt selv om en er blitt 20 eller mer. Å bli forlatt eller velge partneren bort, er dessverre fortløpende realitet for mange, og blir aldri enkelt. Mange barn har denne høsten med seg stor sorg i skolesekken: mamma og pappa går fra hverandre…
Ingen sorg skal bagatelliseres, og slett ikke bare fordi om det er mange «i samme båt»!
Søk gjerne oss i Samtalen for veiledning. Vi har varme og dyktige psykologer som venter. Kanskje kommer ditt eller deres liv «fortere i ny vater» på den måten!
Les gjerne også:
- Snakk sant om livet
- Sårbarhet og et nytt år. Nye muligheter?
- He Ain`t Heavy. He`s My Brother.
- Bli kvitt bekymringer
Denne artikkelen ble først publisert 28. Mai 2020