De fleste som opplever at partneren er utro, forteller i parterapi at det å ha blitt løyet for, var det vanskeligste å leve videre med.
Det hevdes at vi mennesker er dårlige på å oppdage om andre snakker sant eller usant. Vi stoler på andre og i nære relasjoner er det forventet og helt klart nødvendig å ha tillit til hverandre. Vi bør kunne regne med at den andre er pålitelig.
Tre typer løgner
Når vi snakker om løgn (les gjerne denne fra Aftenposten) kan det være greit å avklare begrepet. For eksempel er det slik at hukommelsen vår kan ta feil, og fantasi er igjen noe annet enn løgn. Vi husker hendelser slik vi erfarer dem og hvordan vi oppfatter og erfarer, kan som kjent være svært forskjellig.
Når det er snakk om direkte løgn er det vanlig å skille mellom tre typer:
- Å lyve direkte er å si noe som overhodet ikke er sant. For eksempel; å hevde at en var et annet sted enn en faktisk var (medmindre en kjøpte bursdagsgave (sannheten kommer som en gledelig overraskelse)).
- Det er heller ikke nødvendigvis snakk om å lyve når en forteller en historie mer fargerik (overdrive) eller forsiktig (underdrive) enn faktum. Her vil nok mange anse graden av avvik som det avgjørende for sant kontra usant.
- Subtil løgn derimot er mer vanskelig å definere og ofte den som har blitt brukt underveis i en periode før utroskap (eller annet tillitsbrudd) kommer for en dag. I tillegg er denne form for løgn ekstra vanskelig å avsløre, nettopp fordi den oftest er pakket inn i en kontekst som kan være delvis sann (og ufarlig).
Definisjonen på løgn
Om vi da tenker at «løgn egentlig er handling og ord som har til hensikt å påvirke den andres virkelighetsoppfatning på en slik måte at den avviker fra egen virkelighetsoppfatning», blir det kanskje lettere å forstå hvorfor løgn oppleves som det mest respektløse ved utroskap (tillitsbrudd).
Sannferdighet
Kanskje burde det gamle begrepet sannferdighet brukes mer. Selv opplever jeg sannferdighet som viktig verdi for godt samliv. Begrepet sannferdig innbefatter, og tar hensyn til, mottakers oppfatning. Det vil si; at når jeg forteller noe, tar jeg høyde for mottakers kontekst. I nære relasjoner vet vi ofte hvordan den andre vil oppfatte det vi forteller, eller ønsker å ha svar på. Å sjekke ut og sikre at budskapet er forstått riktig, kan avverge/avsløre løgn.
Selv opplever jeg at begrepet er oppklarende i møte med par som har opplevd utroskap. De aller, aller fleste forutsetter og forventer at partneren skal være sannferdig. Og når vi søker synonyme ord til begrepet, blir det enkelt å forstå hvorfor det er så viktig. Ordene hederlig, pålitelig, real, kontrollerbar, riktig, rettskaffen, troverdig, trygg, ubestikkelig …, er bare noen ord som uttrykker det samme som sannferdig (jf. synonymordboken). Felles for alle disse begrepene er, at ordene sier mer enn bare at en person ikke lyger. Sannferdig uttrykker en holdning til andre og en måte å være på, som mennesker rundt kan oppfatte og bli trygge av, tenker jeg.
"Det verste var løgnen …"
De fleste som opplever å bli sveket og løyet til, hadde aldri trodd at den andre kunne føre dem bak lyset. Spørsmålene blir mange, og svarene som gis, gir ofte bare enda flere spørsmål.
- Hvordan kunne du av alle, gjentatte ganger stå og lyge meg rett opp i ansiktet?
- Grunnmuren vår, alt jeg har stolt på, er revet bort!
- Hvordan kan jeg kunne stole på at det du nå sier er sant?
- At du bevisst valgte å lyge for meg over så lang tid, forteller meg at du ikke er den jeg trodde du var!
- Hvem er du nå, og kan jeg leve videre med den du nå har vist meg at du kan være?
- Kan jeg noen gang få tillit til deg igjen?
Dette og mange flere spørsmål er høyaktuelle etter utroskap.
Det finnes ingen lettvinte løsninger å ta bort det som skjedde, og tillit kan bare bygges gradvis opp igjen ved hjelp av ny erfaring som viser at den andre er å stole på. For å få det til trengs to villige og tålmodige mennesker, som tåler å ta museskritt sammen.
Disse museskrittene kan etter hvert bli til nok visshet om at det er mulig med fortsatt samliv, samtidig som en ser at ikke alle makter det. For noen er det umulig å bygge tillit til en som sviktet så dypt, og blitt så dypt såret fra. Noen får aldri den erkjennelsen de så sårt trengte, eller svarene ble aldri mulig å stole nok på til fortsatt samliv. For utroskap og annet tillitsbrudd kaster parforhold ut på dypt vann.
Det er derfor ingen tvil om at løgn ødelegger samliv og relasjon. De som lyger er gjerne mennesker som har et eller annet de vil skjule, og mennesker som blir ført bak lyset, vil komme til å reagere.
Så om det blir samlivsbrudd, avhenger av flere momenter; ikke minst kvaliteten og innholdet i erkjennelsen av det faktiske, kvaliteten på forholdet og menneskers evne og vilje til forsoning og ny start. Jeg er på bakgrunn av alle de parene jeg har møtt, likevel optimist på gode parforholds vegne. Mange parforhold tåler til dels svært ubehagelige sannheter og like fullt, etter par sine egne utsagn, funnet frem til felles god fremtid. Andre makter det ikke, uten at de er å klandre.
Søk hjelp hos psykolog & parterapeut
Mitt råd er derfor at dere søker hjelp hos en dyktig psykolog og parterapeut, om dere selv sliter med å finne veien videre. I parterapi kan dere begge få komme til ordet og hjelp til å finne frem til riktig valg for deg selv.
Hvorvidt parforholdet overlever tillitsbruddet, er vanskelig å forutse. Det jeg i parterapi har erfart, er at parforhold kan tåle store påkjenninger uten å gå i stykker.
For om et samliv har vært preget av løgn over tid, handler det først og fremst om å bygge opp igjen en ny tillit, og den prosessen tar tid. Å skape ny trygghet er ikke gjort i en håndvending, og trygghet må oppleves, før tilgivelse og forsoning kan komme på plass, tenker jeg.
Å gå videre med alvorlig tillitsbrudd i samlivsbagasjen er alltid krevende, samtidig som mange par får det til. Jeg har stor tro på menneskers mulighet til og evne til å finne frem til godt nok samliv for dem selv, også etter tillitsbrudd.
Denne artikkelen ble først publisert 30. April 2020