Hva er parterapi og hvordan skapes endring?

Her kan du lære litt om hva som skal til for å bygge trygge og givende relasjoner:

Instinktet om å knytte seg følelsesmessig til en annen person er muligens vårt sterkeste instinkt. Tilknytningsbåndet oppstår først mellom det nyfødte barnet og dets omsorgsgiver, senere mellom bestevenner, kjærester eller ektefeller. Vi trenger å være følelsesmessig bundet til hverandre, og i dagens samfunn blir ofte vår partner vår viktigste tilknytningsfigur.

Det å leve sammen over tid og det å kommunisere godt er allikevel noe av det vanskeligste vi gjør, og vi kan støte på mange utfordringer. I parforholdet kan vi få vansker med å snakke sammen, forstå hverandres følelser og vite hva vi selv lengter etter.

Når par kommer til oss, kommer de både med små og store utfordringer. Mange ønsker å bedre forholdet, jobbe med kommunikasjon, møte hverandre på bedre måter, hjelp til å reparere vanskelige hendelser, komme ut av noe smertefullt eller få hjelp til å avslutte forholdet på best mulig måte. Noen ønsker også å være i forkant og samtale om tema før utfordringene får vokse seg større. Våre kjærlighetsforhold påvirker både vår fysiske helse og vårt følelsesmessige velvære, og det å sette av tid til forholdet er en klok investering.

Vi er våre relasjoner! Sue Johnson

Noen oppsøker hjelp med stor følelsesmessig avstand mellom seg. Mange par kommer med en følelse av ensomhet i forholdet, en redsel for å ikke være bra nok, en følelse av å være for pågående og kontrollerende, opplevelse av sjalusi eller redsel for avvisning. Kanskje har man i lengre tid vært på vei bort fra hverandre, og jo tidligere man oppsøker hjelp, desto bedre går det.

Når par kommer til Samtalen vet vi at vi tar imot to mennesker med ulike indre opplevelser, med ulike tilknytningsmønstre, ulik familiekultur og ulike læringshistorier. I parterapi forsøker vi å forstå begge parters indre verden, og vi vet at begges perspektiv er like viktige. Vi undersøker sammen hvordan kommunikasjonen er og hvordan følelser og underliggende behov kommer til uttrykk.

Målet med parterapi er som oftest å styrke relasjonen til din partner. Mange har opplevelser av å være forskjellige og det å ikke forstå hverandre. I samtalene forsøker vi å få oversikt over mønstre, samspill, følelser og behov, og mulige misforståelser. Vi hjelper begge parter med å få tak på og dele det som er sant for dem. Videre å ta innover seg den andres opplevelse. Dette øker nærhet, tillit, trygghet og kjærlighet.

Med samarbeid og nærhet er det lettere å være der for hverandre. For at et parforhold skal være trygt må partene være tilgjengelige, mottagelige og følelsesmessig engasjert i møte med hverandre.

«Jeg er her for deg»

Parterapi kan handle om å øke forståelsen og omsorgen for hverandre. Når samtalen foregår i et trygt rom med en lyttende tredjeperson, og vi sammen avdekker mønstre og mekanismer, kan det gi oss nye perspektiv og nye muligheter for endring. I stedet for å fortsette å være fanget i mer automatiserte mønstre, får vi nye tanker og muligheter til å stoppe opp og kommunisere på nye måter. Det kan handle om å få kunnskap om hva som utspiller seg, få verktøy til bedre kommunikasjon, få ferdigheter til å formidle egne behov, bli mer oppmerksom på den andres følelser (enten de er gamle eller nye), lytte til hverandre og forsøke å forstå.

Hva trenger et forhold for å være mer robust?

Ja, hva trenger et forhold for å være mer robust?

Gottmans teori om «Det sunne parforholdshuset» (Sound Relationship House) kan være et nyttig bilde på hvordan man kan forstå hva et forhold trenger og hvordan vi kan jobbe med å styrke det.

Huset består av ni byggestener; syv etasjer som holdes oppe av to yttervegger; Tillit og Forpliktelse. Tillit handler om at vi er trygge på at den andre vil være der for oss, og bygges av at vi stiller opp for hverandre. Det innebærer også at vi er trygge på at den tåler oss. Forpliktelse handler om lojalitet, at vi setter vår partner foran alle andre, et løfte om kjærlighet og omsorg.

I første etajse ligger Kjærlighetskartet. Her ligger kunnskapen partnerne har om hverandre, hvor godt de kjenner hverandres drømmer og indre verden. Ens indre verden utvikles hele tiden, og ved å stille hverandre åpne spørsmål kan man holde seg oppdatert om den andres indre verden.

Andre etasje viser til hvordan vi kan dele hengivenhet og beundring. Dette blir forholdets bankkonto, hvor man ikke bare føler hengivenhet for hverandre, men også viser det.

Tredje etasje handler om å snu seg mot hverandre, og ikke vekk. Det handler om å fange opp invitasjonene fra den andre, legge merke til en berøring, et blikk, og vite at alt er invitasjoner til kontakt.

Dersom disse tre første etasjene er sterke, gir det overskudd til å mestre neste etasje: Positivt perspektiv. Dette handler om hvordan vi årsaksforklarer det vår partner gjør. Med et positivt perspektiv tar vi færre negative uttalelser personlig, og har for eksempel lettere for å årsaksforklare den andres dårlige humør med situasjonelle forhold, som at hun eller ham har hatt en slitsom dag på jobben.

De to neste etasjene gir støtte og hjelp til å håndtere uenighet: Riktig konflikthåndtering og Støtte hverandres drømmer. Riktig konflikthåndtering består av seks ferdigheter: Hvordan vi gir uttrykk for misnøye, i hvor stor grad vi kan akseptere den andres innflytelse, evne til reparasjon, evne til å tone ned en krangel, evne til å regulere egne følelser og parets evne til å håndtere ubehag og komme seg videre etter en krangel.

Vi kan være svært ulike på hvordan vi regulerer egne følelser, hvor raskt vi reagerer på noe, hva som trigger oss, hvor sterkt vi føler, hvor mye vi unngår og hvor lang tid det tar før vi blir roligere igjen. Ferdigheter for følelsesregulering kan redusere egne vonde følelser og hindre at vi blir brå eller reagerer sterkt på en måte som vi angrer på i ettertid. Følelsesreguleringsferdigheter kan redusere kritikk og hindre at vi gjør situasjonen verre, samt reduserer vår sårbarhet og gjør oss mer robuste.

Å støtte hverandres drømmer omhandler hvorvidt vi kjenner til vår partners drømmer, hvordan vi respekterer og støtter opp om disse. Våre drømmer kan også stadig vekk være i endring, noe som igjen krever at vi fortsetter å være nysgjerrige på hva den andre håper på eller skulle likt.

Siste etasje i det sunne parforholdshuset heter Skap felles mål og mening. Vi kan godt ha ulike livssyn og verdier, det avgjørende er at vi kan snakke om hva som er viktig for oss. Slik blir det tydelig at denne etasjen krever solide kjærlighetskart, noe som bringer oss tilbake til første etasje.

Relasjonell mindfulness

– hvordan oppmerksomhet rettet mot relasjonen og den andre kan styrke forholdet

Når kommunikasjon blir vanskelig eller en situasjon virker fastlåst kan Relasjonell Mindfulness være et nyttig verktøy. Når vi bruker dette verktøyet vet vi at begge parters oppfatning av en situasjon er gyldige, og vi unngår å fokusere på «fakta» i situasjonen. Det handler om å ha en innstilling av både-og, i stedet for enten-eller. For et par vil dette innebære å se meg og deg, dine behov og mine behov, det du mener og det jeg mener.

Med mindfulness mener vi oppmerksom tilstedeværelse, og brukt i relasjoner til andre blir dette Relasjonell Mindfulness. Vi er oppmerksomme på våre egne mål og ønsker, våre følelser og inntar en ikke-dømmende holdning. Vi bruker ikke-dømmende oppmerksomhet på den andre og har et åpent sinn. Vi retter oppmerksomheten vår mot vår kjærlighet til den andre og vårt ønske om forpliktelse ovenfor den andre personen. Når vi bruker Relasjonell Mindfulness reduseres risikoen for at vi handler impulsivt eller for brått mot vår partner.

I en balansert relasjon er hver person klar over seg selv og den andre personen, og begge er klar over at hver part er like viktig. Det være seg min lykke og din lykke, dine følelser og mine følelser, dine verdier og mine verdier, dine bekymringer og mine bekymringer.. Problemløsning vil da innebære at vi retter oppmerksomheten mot begges perspektiver, og leter etter sannheter ved begge parters standpunkt. Det innebærer å samarbeide om problemløsning i relasjonen, og utfordringer som skaper smerte og distanse.

Ved bruk av relasjonell mindfulness er vår oppmerksomhet og hva vi gjør med den sentralt. Vi kan være "mindfulle" på den andre ved å legge merke til den andre personen, være nysgjerrig, hva legger du merke til? Vi kan sette ord på det vi legger merke til, og vi kan involvere oss, kaste oss inn i opplevelsen eller aktiviteten som vi gjør sammen med den andre. Når vi bruker relasjonell mindfulness inntar vi en ikke-dømmende holdning, og gir slipp på «burde», «god eller dårlig» og «rett eller galt». Det er nyttig å forsøke å holde fokus, ved å kun legge merke til den andre personen eller din relasjon til ham eller henne; være tilstede i øyeblikket, akkurat nå og gjøre en ting av gangen. Da må man sørge for å ikke ha noen distraksjoner, som mobilen som ofte kommer i veien. Når vi er "mindfulle" på vår relasjon husker vi at dette er en person vi er glad i og bryr oss om, dette er din partner, ditt team. Hva slags relasjon ønsker du å ha? Hvem vil du være for den andre? Vil det du gjør, eller er i ferd med å gjøre, hjelpe deg med å ha en slik relasjon?

Når vi har opplevd kommunikasjonsproblemer, konflikt eller misforståelser, eller når det har vært vanskelig å forholde seg til den andre, begynner vi ofte å unngå vedkommende, eller hverandre. Unngåelse løser selvfølgelig ingenting. Derimot forsterkes unngåelsen fordi vår uro øker når vi står foran mulig konflikt, og senkes når vi unngår personen eller situasjonen. Da får uroen sitt eget liv.

Når vi unngår hverandre, eller det vanskelige, mister vi muligheten til å erfare nøytrale eller nye positive hendelser som vi kanskje hadde likt. Med unngåelse forblir vi gående i vanskelige mønstre, og vi forblir i konflikt. Det ubehagelige vokser seg større og dette igjen forsterker unngåelse.

Ved å handle motsatt, nemlig unngå unngåelse, gir vi forholdet nye muligheter. Ved å oppsøke hjelp til samtale og øke tiden sammen kan det ubehagelige løsne. Når vi handler motsatt eksponeres vi for det ubehagelige. Dersom vi gjentatte ganger bruker tid på å gjøre noe ikke-problematisk i hverandres nærvær, eller om vi er sammen om positive aktiviteter, slutter vi til slutt med å unngå hverandre. Dette handler om å gjøre hyggelige ting sammen med oppmerksomhet og tilstedeværelse. Dette krever øvelse. Det å planlegge noe sammen, eller sette av tid til å være sammen, vil kunne gi nye følelsesmessige opplevelser i hverandres nærvær og gi næring til forholdet.

Ved å handle motsatt, nemlig unngå unngåelse, gir vi forholdet nye muligheter. Guro Svane Bratset, i parterapi med Samtalens parklienter

Validering er også et nyttig verktøy. Her dreier det seg om å kunne anerkjenne noe i den andres virkelighet, og også kunne validere seg selv. Når vi gir annerkjennelse innebærer det at vi gir uttrykk for vår forståelse av det den andre forteller og vi viser aksept. Vi trenger ikke alltid være enige eller like det den andre forteller, men vi leter etter det vi kan forstå i det den andre sier, og gir dette anerkjennelse. Validering er nøkkelen til å komme gjennom vanskelige ting i forholdet. Å håndtere egne følelser først er nødvendig for å gjøre forståelse og validering mulig.

Hvordan kan følelsene hjelpe oss?

Våre følelser motiverer oss for handling og er viktige signaler om våre behov. Følelsene gir oss hele tiden innkommende informasjon og er knyttet til behov og handling. For at våre følelsesmessige behov skal bli møtt er det viktig å bli klar over hva det er vi kjenner. For å bli forstått av den andre, eller for at den andre skal kunne respondere slik du ønsker, må vi først være i stand til å identifisere hva det er vi ønsker (eller føler eller tenker) og formidle dette til den andre slik at hun eller han kan forstå.

Mange følelser kan ha en gammel historie knyttet til seg og det kan være snakk om nyoppståtte følelser man ikke har kjent på tidligere. Følelser kan også dekke over hverandre, slik som når sinne, sjalusi og frustrasjon, skjuler tristhet, frykt og skam. Når vi leter etter følelser i terapi eller i en samtale kan det være nyttig å lete etter «underteksten» i det som fortelles. Det å anerkjenne seg selv når vi er i kontakt med det vi føler innebærer også å innta det vi kaller en ikke-dømmende holdning. En dømmende holdning til seg selv eller andre fører til sinne. En mangel på validering fører ofte til dysregulerte følelser og dysregulerte følelser fører til manglende validering, en ond sirkel.

Våre følelser er musikken som bestemmer om vi beveger oss med eller vekk fra vår sårbarhet og våre behov Ref Sue Johnson

Grunnleggende behov

Voksne mennesker har et grunnleggende behov for å knytte seg til andre mennesker. Vi søker etter kjærlighet og trygghet, og parforholdet er et tilknytningsbånd som er organisert av følelser. Teorien om tilknytning kan lære oss mye om det som utspiller seg mellom oss i et kjærlighetsforhold, og hjelpe oss med å finne nye spor.

Søken etter kontakt er en primær motivasjon hos mennesker, og vi er avhengige av å bli møtt med empati for å føle oss trygge. Kvaliteten på våre første tilknytninger påvirker oss resten av livet, enten vår oppvekst har vært trygg eller mere utrygg. Har vi hatt en tidlig trygg tilknytning til våre omsorgspersoner er vi mindre engstelige i voksne relasjoner. Har vi derimot opplevd mer utrygghet kan vi ha et tilknytningssystem som gjør at vi føler større grad av sårbarhet, sterkere behov for omsorg og reagere sterkere dersom vår partner oppleves utilgjengelig eller ufølsom. Vi mennesker evner også å redusere vår opplevelse av det å være sårbar ved deaktivere systemet, og undertrykkebehovet for å be andre om hjelp. Over tid kan vi gå inn i polariserte posisjoner der den ene blir pågående og klamrende som et resultat av den andres tilbaketrekning og utilgjengelighet.

Ved at vi uttrykker våre følelser direkte gir det oss mulighet til å møte hverandres behov, i motsetning til å forsvare oss mot den andre, og i motsetning til å fordele skyld og ansvar. Parterapi kan gi en dypere, følelsesmessig forbindelse som skaper en indre forandring. Følelsesmessig responsivitet kan trenes, det vil si hvordan vi tuner oss inn på den andre og støtter den andre.

«Frykten for å bli forlatt kan ligne separasjonsangst»

«Er du her for meg?»

«Hver gang den ene rekker ut en hånd og finner den andres, styrkes båndet mellom de to»

ref Sue Johnson.

Les gjerne også:

• Parterapi og tilknytningsstil
• Snakk til hjertet
• Hvordan velge parterapi i Oslo
• En selvopplevd historie fra en pappa på par-sjekk
• Parterapi gir håp - og kanskje mer sex også
• Ferie og forventninger

Velkommen til psykologene hos Samtalen! Vi prøver å ha kort ventetid og å være så tilgjengelige og fleksible som mulig. Hvis du ønsker hjelp til å velge psykolog og bestille time, send en e-post til kontakt@samtalen.no. Eller ring oss på 23134393. Vi tilbyr terapi fra kl 7-22 på hverdager og kl 10-16 på lørdager og søndager.

Vi tilbyr konsultasjoner i Samtalens flotte lokaler Oslo sentrum dvs i Ibsenkvartalet rett ved Oslo Tinghus eller Oslo Nydalen Torg, over Nydalen T-banestasjon. Eller du kan få online-time, og slippe reiseveien. Da betaler du enkelt og greit med Vipps, og vi benytter trygge og sikre digitale plattformer.

Velkommen til Samtalen!

Denne artikkelen ble først publisert 12. Januar 2024