Strever dere i familierelasjonen? Bekymret for familieforholdene for tiden?
Her kan du lese om små endringer som kan gi gode og langvarige resultater:
Enten vi lever sammen med mine barn, dine barn eller våre barn, eller lever alene med mitt barn, så kan man komme i vanskelige situasjoner som familie. Kommunikasjonen kan kjøre seg fast, kan hende går vi inn i repetitive negative mønstre?
Situasjoner kan bli vanskelige å håndtere, kanskje kjenner vi på urettferdig kommunikasjon og fordeling innad i familien. Det kan være lettere å håndtere et barn «du skjønner deg på», enn et barn som er veldig ulikt deg selv. Dette er en helt vanlig utfordring for foreldre.
Og det er heller ikke uvanlig at det kan oppstå usikkerhet og vanskelige kommunikasjonsmønstre når vi gjør tiltak for å få det bedre til.
Når vi foreldre bekymrer oss, så kan det være nyttig å forstå at bekymring ofte ikke oppfattes som støtte, men snarere oppfattes som kritikk.
Tekst: Psykolog og Daglig leder i Samtalen - Astrid Rygnestad
Ikke nok med at barnet/ungdommen selv strever med å navigere i stadig endrede situasjoner, men når mor eller far eller bonusmor eller bonusfar i tillegg blir bekymret… da er veien kort mot dårligere samspill og utrygge og kanskje fastlåste situasjoner.
Validering av følelser – hva betyr det?
Uttrykket «validering av følelser» er et begrep som brukes mye i utdanning av førskolelærere, lærere og flere andre yrkesgrupper som har fått ansvaret av staten for å bidra til å skape en trygg hverdag og å bidra til å bedre den psykiske helsen til våre barn og unge. Hva betyr begrepet egentlig, og hvorfor er det så viktig?
Mange av oss foreldre blir veldig bekymret når barnet vårt har vonde følelser. Noen av oss blir livredde, kanskje enda reddere enn det barnet vårt er, og vi opplever selv vonde følelser. Kanskje trigges våre egne vonde minner fra barndom eller ungdomstid. Vi inntoner oss til barnet vårt sine følelser, vi vet at empati er viktig. Men, så vi blir ofte sinte på omgivelsene. «Barnet mitt skal ikke ha det vondt». Vi får vondt selv. Blir usikre og voktende overfor barnet vårt. Vi blir engstelige og spør stadig barnet vårt: "Går det bedre i dag?". Vi gir råd til barnet, kan du ikke bare…?
Ikke så sjeldent bli vi en tilleggsbelastning for barna våre. Ikke nok med at barnet selv har vonde følelser, men når mor, far, bonusmor eller bonusfar også blir bekymret, så føler ofte barnet at det er vanskelig eller utrygt å fortelle om hvordan de har det. Det blir for vondt når de voksne i familien viser at de blir like bekymret som barnet eller ungdommen selv er.
Når foreldre kommer til oss psykologene i Samtalen for veiledning eller behandling sammen med hele eller deler av familien, så er dette noe av det vi kjenner igjen som et vanlig mønster.
Foreldrene har problemer med å skille mellom barnets følelser og sine egne følelser. Dette er et begrep som betegnes som manglende «differensiering». Differensiering er et viktig element i et menneskes identitetsutvikling. Det å kunne utvikle seg til å bli seg selv, noen helt annet enn mor og far eller egne barn, det er en oppgave som av og til kan vare livet ut.
Det å kunne utvikle seg til å bli seg selv, noen helt annet enn mor og far eller egne barn, det er en oppgave som av og til kan vare livet ut. Psykolog Astrid Rygnestad i Samtalen AS
Mange blir veldig overrasket når de får høre at 70 % av følelsesimpulsene vi får er negative følelser, ja, slik er det for de fleste av oss. Da kan det være nyttig å anerkjenne eller validere følelsen. Undersøke om følelsen er impuls som vi vil følge, eller om vi kan klare å tåle, romme og akseptere følelsen, la den den rulle gjennom kroppen, for deretter å lete etter hva som er hensiktsmessige tiltak for oss.
Det å støtte barnet vårt ved å anerkjenne følelsen, og kanskje utforske følelsen med åpne spørsmål vil ofte gi veldig gode resultater. Kanskje er barnet sjalu på et bonussøsken? Kanskje er barnet vårt litt misunnelig fordi et søsken får mer støtte og oppmerksomhet enn det selv? Kanskje føler barnet seg «utafor» i egen familie, fordi de andre har felles interesser og likner mer på hverandre? Kanskje er barnet ensomt i familiesettingen, og lengter etter den andre forelderen sin? Det er helt normale følelser. Klart vi kan føle det slik, og vi kan anerkjenne at den følelsen ikke er så god. Det å validere eller anerkjenne følelsen er en «superkraft». Oj, det forstår jeg, og det føles ikke så godt. Klart du har lyst til å være yndlingen i familien… Klart du kan savne pappa, selv om du bor her hos meg denne uken...
Det å akseptere følelser, gjør oss i stand til raskere å komme ut av følelsen. Det er ikke farlig å erkjenne og anerkjenne følelser, selv om det kan føles vondt, tvert imot. Det som derimot kan være skadelig er å skyve bort vonde følelser uten å bearbeide. Mange klienter i Samtalen kommer til oss, og sier at de ikke kjenner noen ting. De føler seg tomme. De har mistet evnen til å bruke følelser som det viktige kompasset de er. Å ikke kjenne på følelser kan bidra til at vi gå ut over våre egne grenser. Kanskje handler vi på tvers av våre verdier. Kanskje kommer vi opp i et uføre hvor vi gjør ting vi angrer på, som vi er livredde for at andre skal oppdage, og som må holdes hemmelig, og som det føles umulig å tilgi oss selv selv for! Og vi opplever uro og blir slitne, vi får en vond indre samtale med klandrende stemmer som hamrer løs på du burde vært…, du må bli… du skulle gjort…
Da kan det være på høy tid å oppsøke en nøytral fagperson, en psykolog som har taushetsplikt, og som kan lytte til dere, og anerkjenne at det er vanlig med mange vonde følelser som kanskje oppleves som «forbudte» i familien - som bitterhet, misunnelse, forakt, mistillit, utrygghet...
I Samtalen har vi dyktige fagfolk som har lang erfaring med å hjelpe familier som strever.
Trenger dere psykologbistand for å komme i gang og for å utforske egne følelser knyttet til samspillet med barna eller andre nære relasjoner, send en melding til kontakt@samtalen.no , vi hjelper deg med å finne riktig psykolog.
Det er lett å finne psykolog i Oslo, men det er ikke alltid så lett å velge riktig psykolog. Hos Samtalen dekkes et bredt spekter av metoder og tilnærming. De fleste av psykologene jobber integrativt, dvs at teknikker og metoder hentes frem og tilpasses den enkelte klients behov. Det finnes ulike veier til mål. Les hva de ulike psykologene skriver om seg selv. Hvis det er en tekst eller presentasjon som særlig appellerer til deg, så kan du trygt booke time på www.samtalen.no.
Vi hører igjen og igjen at klientene våre føler seg forstått og godt mottatt av psykologene som presenterer seg på en måte som virker interessant og riktig for den enkelte familie. Det er sjeldent at det blir dårlig match mellom psykolog og klient med det som grunnlag for valg av psykolog.
I Samtalen – psykolog- og familiekontor i Oslo Sentrum, Oslo Nydalen Torg og online, motiveres vi av å arbeide forebyggende, og opplever stor glede og faglig tilfredshet når klientene våre er trygge nok til å stå i vanskelige familierelasjoner.
Forskning av lang varighet og av høy kvalitet (som The New York Study) viser at det å bevare lange og gode relasjoner er en av de viktigste elementene for livslang glede og trygghet.
Les gjerne også:
Velkommen til psykologene hos Samtalen! Vi prøver å ha kort ventetid og å være så tilgjengelige og fleksible som mulig. Hvis du ønsker hjelp til å velge psykolog og bestille time, send en e-post til kontakt@samtalen.no. Eller ring oss på 23134393. Vi tilbyr terapi fra kl 7-22 på hverdager og kl 10-16 på lørdager og søndager.
Vi tilbyr konsultasjoner i Samtalens flotte lokaler Oslo sentrum dvs i Ibsenkvartalet rett ved Oslo Tinghus eller Oslo Nydalen Torg, over Nydalen T-banestasjon. Eller du kan få online-time, og slippe reiseveien. Da betaler du enkelt og greit med Vipps, og vi benytter trygge og sikre digitale plattformer.
Velkommen til Samtalen!
Denne artikkelen ble først publisert 10. September 2023