Omsorgsgivernes væremåter, og barnets møte med dem, er de første måtene å være sammen på et menneske erfarer, og har stor betydning for karakterdannelsen.
Wilhelm Reich, 1949.
Hva er karakteranalytisk psykoterapi?
Refleksjon skrevet av Martine Hembre, psykolog i Samtalen AS
Fordi vi mennesker ikke bare snakker med ordene våre men med hele kroppen, kan det av og til være veldig nyttig å forsøke å få tilgang til hvordan vi opplever livet rent kroppslig. Vi trenger ord og uttrykk (dette psykologkontoret heter tross alt Samtalen), men hvis vi ser på psykoterapiforskningen, viser den at det som er avgjørende for god terapi er hvordan terapeut og klient opplever hverandre og ikke den spesifikke teknikken/retningen som benyttes. Martine Hembre, psykolog i Samtalen
Ved å ha fokus på kroppen og det relasjonelle i terapien kan vi få øye på hvilke hendelser som har vært viktige i fortiden, i tillegg til de behov og ønsker vi har som ellers kan være utfordrende å oppdage. Martine Hembre, psykolog i Samtalen
Psykoanalytikeren Wilhelm Reich opplevde av at han ikke greide å nå inn til pasientene sine slik de egentlig var ved å kun fokusere på ordene. Derfor begynte han å i større grad vektlegge måten de uttrykte seg på, og slik dannet Reich etterhvert karakteranalysen. I dagens karakteranalyse har vi fremdeles fokus på form fremfor innhold (Sletvold, 2005). I tillegg har det relasjonelle aspektet i karakteruttrykket stor betydning i denne tradisjonen. Reich skrev at omsorgsgivernes væremåter og barnets møte med dem er de første måtene å være sammen på et menneske erfarer, og har stor betydning for karakterdannelsen (Reich, 1949). Ved å ha fokus på kroppen og det relasjonelle i terapien kan vi få øye på hvilke hendelser som har vært viktige i fortiden, i tillegg til de behov og ønsker vi har som ellers kan være utfordrende å oppdage.
Karakteranalytisk psykoterapi er en psykodynamisk psykoterapiretning som kan være svært nyttig i mange ulike sammenhenger. Særlig nyttig er den når vi ønsker å utforske sider ved oss selv som ligger litt under overflaten. Kroppen husker det vanskelige den har vært gjennom. Dersom en for eksempel strever med spiseforstyrrelser, selvfølelsesproblematikk eller eksistensielle spørsmål, kan karakteranalysen være nyttig for å komme i kontakt med kroppen og hva det egentlig er som har blitt så vanskelig i livet. Å være litt i dette vonde og vanskelige sammen med en terapeut, kan gi opplevelser som kan gjøre oss mer robuste i relasjon til oss selv og andre, noe som øker sannsynligheten for god psykisk helse.
Til slutt er det viktig å si at dersom du velger å oppsøke terapi, skal terapiprosessen gå i et tempo som føles greit for deg, og det er helt normalt at det går flere terapitimer før en kjenner at det føles trygt nok til å dele det som er sårt.
Referanser:
Reich, W. (1949). Character Analysis
Ny bok om Wilhelm Reich: Bokanmeldelse: Rebell med noe på hjertet (aftenposten.no)
Boken om Wilhelm Reich og hans virkningsfulle liv er en av de sterkeste norske sakprosautgivelsene på lenge. Aftenposten 8.12.22, Preben Jordal, Bokanmelder og oversetter
Referanse: Stillheten mellom orda, Jon Sletvolt (red.) 2022
Les gjerne også disse artiklene på Samtalens sider:
- Bli kvitt angst – om trygghetssøkende strategier
- Bli kvitt bekymringer
- EMDR og bearbeiding av vonde livsopplevelser | Samtalen
- Hva er traumebehandling og når kan det hjelpe?
- Er veien målet? Om stress, angst og ambisjoner
- Nysgjerrig på Mindfulness?
I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Ingen pristillegg for kveldstimer og helgetimer. Strever du med stress, angst og bekymringer vil samtaleterapi kunne hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no eller send en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!
Del gjerne artikkelen, dersom du kjenner noen som du tror kan ha glede av å lese den!
Denne artikkelen ble først publisert 29. November 2022