EMDR og bearbeiding av vonde livsopplevelser

Opplever du at vonde minner fra fortiden påvirker nåtiden? Her skriver psykolog Ane Vigmostad om EMDR (traumebehandling) som har dokumentert effekt for mennesker som plages av ettervirkninger fra vonde livserfaringer.

Når fortiden påvirker nåtiden

De fleste av oss har hatt vonde livserfaringer og mange har også opplevelser som har medført alvorlige krenkelser eller frykt for livet. Å reagere sterkt på dette er helt naturlig.

Samtidig er det en del mennesker som opplever at plagene etter slike erfaringer ikke går over av seg selv. Selv om det vanskelige som skjedde er i fortiden, så blander gamle tanker, følelser og minner seg inn i hverdagen her og nå. Når en tenker på eller blir minnet om det som skjedde blir man urolig og redd, eller nummen og fjern. For mange er det vanlig at det kommer bilder, minner eller følelser fra det vonde minnet som kjennes vanskelig å kontrollere. En kan ha vansker med å konsentrere seg, oppleve søvnproblemer, dissosiasjon og unngår gjerne ting, steder eller mennesker som minner en om det vonde som skjedde. Slike symptomer kan få konsekvenser for livskvalitet og hvordan man har det sammen med andre. Det er også vanlig å utvikle negative tankemønster som ofte omhandler bekymringer, skyld og skam.

Kjenner du på slike plager i hverdagen vil vi anbefale å søke hjelp til bearbeiding hos en psykolog. Forskning peker særlig på to virksomme behandlingstilbud for barn og voksne som opplever ettervirkninger av vonde livserfaringer og traumer: EMDR og Traumefokusert kognitiv atferdsterapi.

Ved Samtalen møter du flere psykologer som tilbyr EMDR, deriblant artikkelforfatter psykolog Ane Vigmostad (bilde).

Ane2
Artikkelforfatter og psykolog Ane Vigmostad


Hva er EMDR?

EMDR er en forkortelse for «Eye Movement Desensitization and Reprocessing». EMDR har omfattende støtte i forskning, og baserer seg på elementer fra flere behandlingstilnærminger, bl.a. kognitiv terapi og avslapningsøvelser.

Det sentrale og særegne ved denne behandlingen er å aktivere det vonde minnet i terapitimene samtidig som man fokuserer på og følger ulike stimuli som lys, lyd og berøring. Lyset, lyden eller berøringen beveger seg fra side til side slik at begge sider av hjernen aktiveres, samtidig som man tenker tilbake på traumet. Når man fokuserer på og følger lyset, lyden og/eller berøringen fra side til side vil man oppleve og legge merke til spontane assosiasjoner til traumet som minner og bilder, tanker, følelser og kroppsfornemmelser. Når begge hjernehalvdeler stimuleres på denne måten samtidig som man henter frem det vonde minnet, igangsettes naturlige prosesser for bearbeidelse av det gamle minnet som gjør at det etterhvert kjennes mindre vanskelig å tenke tilbake på det som skjedde.

Forsking har pekt på at særlig øyebevegelsene av å følge lyset fra side til side synes å redusere det emosjonelle trykket i traumeminnene, og dette virker beroligende. For mange er det å jobbe assosiativt og via kroppen og følelsene hensiktsmessig, trolig fordi man kommer i kontakt med erfaringer tilknyttet traumet på en måte som er vanskeligere å få til gjennom en ren samtaleterapeutisk tilnærming.

EMDR-behandling inkluderer også fokus på å endre negative tankemønster (f.eks. man tror man fortsatt er i fare, skyldfølelse, tanker om at en ikke er verdt noe, at ingen er til å stole på) og hvordan en skal forholde seg til potensielle triggere i fremtiden.

EMDR viser seg effektiv på ulike typer belastninger, og vi har blant annet erfaring med bearbeiding av reaksjoner etter ulykker, vold, overgrep, krigshendelser, terror, konflikter, komplisert sorg, mobbing og relasjonelle traumer.

Hvordan foregår EMDR-behandling?

Behandlingen starter med en eller flere samtale hvor du og din behandler jobber for å forstå bakgrunnen for dine vansker og hvordan disse påvirker livet ditt nå. Hvis EMDR blir vurdert å kunne være en nyttig behandlingstilnærming vil psykologen forklare deg den videre prosedyren og etablerer utgangspunktet for bearbeidingen sammen med deg slik at du kjenner deg trygg. Behandleren vil kunne gjøre individuelle tilpasninger av behandlingen etter behov, for eksempel til barn og unge. En vil få mulighet til å teste stimuleringen med nøytrale og positive minner. Har du opplevd flere vanskelige hendelser i ditt liv vil psykologen hjelpe deg å finne ut hvor dere bør begynne. Neste steg er selve bearbeidingen, med den beskrevne stimuleringen med lys, og/eller lyd og berøring.

Det er vanskelig å forutsi varigheten av EMDR-behandlingen. På gruppnivå oppgir ofte mennesker å kjenne en effekt etter seks timer, men mange har også behov for et lengre terapiforløp. Bearbeidingen av traumatiske opplevelser med EMDR kan være en følelsesmessig sterk opplevelse. Etter hver terapitime er målet at du kjenner deg mindre urolig. Skulle du kjenne et vedvarende ubehag etter terapitimene, kan det være nyttig å fokusere på strategier for å håndtere dette sammen med din behandler.


EMDR i behandling av andre psykiske plager?

EMDR er også brukt til å hjelpe mennesker å håndtere angst, fobier, livskriser, reaksjoner på fysiske sykdommer og andre tilstander som er forbundet med sterke følelser. Vi i Samtalen vil sammen med deg vurdere om EMDR kan være en hensiktsmessig behandlingsform for dine plager.

Se alle våre psykologer som tilbyr EMDR her.


Interessert i å lære mer?

Nederst på siden finner du flere lenker om EMDR. Vi anbefaler også at du ser følgende episode fra serien «Sinnssykt» på NRK, hvor en får innblikk i en reell behandlingssak med bruk av EMDR: https://tv.nrk.no/serie/sinnssykt/sesong/1/episode/4/avspiller

Les gjerne også disse artiklene på Samtalens sider:

Kilder:

EMDR Norge
https://emdrnorge.no

«Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) Therapy» av Francine Shapiro

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress:
https://www.nkvts.no/kunnskapsbasert-traumebehandling/behandling-av-ptsd/

Norsk psykologforening
https://www.psykologforeningen.no/publikum/informasjonsvideoer/videoer-om-psykiske-lidelser/hva-er-traumer-og-traumebehandling

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?