Får du vondt når barnet ditt strever?

Validering av følelser – hva betyr det?

Uttrykket «validering av følelser» er et begrep som brukes mye i utdanning av førskolelærere, lærere og flere andre yrkesgrupper som har fått ansvaret av staten for å bidra til å skape en trygg hverdag og å bidra til å bedre den psykiske helsen til våre barn og unge. Hva betyr begrepet egentlig, og hvorfor er det så viktig?

Mange av oss foreldre blir veldig bekymret når barnet vårt har vonde følelser. Noen av oss blir livredde, kanskje enda reddere enn det barnet vårt er, og vi opplever selv vonde følelser. Kanskje trigges våre egne vonde minner fra barndom eller ungdomstid. Vi inntoner oss til barnet vårt, vi vet at empati er viktig, så vi blir ofte sinte på omgivelsene. «Barnet mitt skal ikke ha det vondt». Vi får vondt selv. Blir usikre og voktende overfor barnet vårt. Vi blir engstelige og spør barnet vårt om det går bedre i dag? Vi gir råd til barnet, kan du ikke bare…?

Barnet mitt skal ikke ha det vondt! Det gjør så vondt for meg også... Mor, 36 år, klient hos Samtalen

Ikke så sjeldent bli vi en tilleggsbelastning for barnet vårt. Ikke nok med at barnet selv har vonde følelser, men når mor og far også blir bekymret, så føler ofte barnet at det er vanskelig eller utrygt å fortelle til foreldrene hvordan de har det. Det blir for vondt når foreldrene viser at de blir like bekymret som barnet eller ungdommen selv er.

Ikke så sjeldent bli vi en tilleggsbelastning for barnet vårt. Psykolog i Samtalen, Astrid Rygnestad

Når foreldre kommer til oss psykologene i Samtalen for veiledning eller behandling sammen med hele eller deler av familien, så er dette noe av det vi kjenner igjen som et vanlig mønster.

Foreldrene har problemer med å skille mellom barnets følelser og sine egne følelser. Dette er et begrep som betegnes som manglende «differensiering». Differensiering er et viktig element i et menneskes identitetsutvikling. Det å kunne utvikle seg til å bli seg selv, noen helt annet enn mor, far, søsken eller egne barn - det er en oppgave som av og til kan vare livet ut.

Da kan det være godt for barnet eller ungdommen å få gå til psykolog alene. Bli sett og hørt og validert av profesjonelle psykologer.

I terapirommet får vi psykologene ofte høre" akkurat det der har faktisk foreldrene mine også sagt, men dette er første gangen jeg forstår meningen" Psykolog Astrid Rygnestad, Samtalen - psykolog i Oslo

Det er vanlig å ha dårlige følelser...

Mange blir veldig overrasket når de forstår at 70 % av følelsene vi får er negative følelser, slik er det for de fleste av oss. Ofte går vi rundt og føler oss helt mislykket fordi vi tror alle andre er lykkeligere enn oss. "Jeg burde jo være lykkelig, men jeg er det ikke, det gjør så vondt inni meg... Alle forventer at jeg skal være lykkelig".

De negative følelsene har gått i arv hos menneskeslekten siden vi var flokkdyr på savannen, og hvor det var livsfarlig å skilles fra flokken. De negative følelsene skal sette oss i stand til å overleve, vi er derfor hypersensitive for ikke å være inkludert, selv om det langt fra setter oss i livsfare med de livsvilkårene vi i dag har. Da kan det være nyttig å anerkjenne eller validere følelsene. Undersøke om følelsen er en impuls som vi vil følge, eller om vi kan klare å tåle, romme og akseptere følelsen. For deretter å kunne slippe den, og kanskje lete etter hva som er hensiktsmessig for oss.

Det å støtte barnet vårt ved å anerkjenne følelsen, og kanskje utforske følelsen med åpne spørsmål vil ofte gi veldig gode resultater. Kanskje er barnet sjalu på en klassekamerat som er bedre i sport, kanskje er barnet vårt litt misunnelig fordi andre har tegnet finere og fått mer ros av medelever eller læreren. Det er helt normale følelser. Klart vi kan føle det slik, og vi kan anerkjenne at den følelsen ikke er så god. Det å validere eller anerkjenne følelsen er en «superkraft».

"Oj, det forstår jeg, og det føles ikke så godt. Klart du har like lyst til å være like god til å tegne. Klart du har lyst til at dine tegninger skal bli like mye beundret. Det er helt normalt." Hvis vi foreldre klarer å stå i dette, og validere følelser uten å gi råd, så vil det være en seier. Ofte kan barnet da selv klare å komme seg ut av den vonde følelsen, og sier kanskje etter en stund: «men jeg er bedre i fotball». Eller «men jeg vil øve mer på tegning». Balansen kan bli gjenopprettet. Håpet og troen på at man vil bli verdsatt, kan støtte oss i videre utvikling.

Vi sammenlikner oss ofte med "de mest populære", i stedet for selv å lete etter venner som vi har felles interesser med. Psykolog i Oslo - Samtalen: Astrid Rygnestad

Mange barn og unge føler seg raskt utestengt. Noen ganger med grunn, andre ganger kanskje litt uten grunn. Forskning på sosiale medier viser at dette er en negativ effekt av overdreven bruk av mobilen. Vi sammenlikner oss ofte med "de mest populære", i stedet for selv å lete etter venner som vi har felles interesser med. Ofte sliter også de som fremstår som "de mest populære" med følelsen av utenforskap. Ikke alltid så lett å være ungdom, ikke alltid så lett å være menneske. Vi er i stadig søken etter høyere sosial status...

Samtidig må vi forstå at det er svært ulike ting som gir status i ulike miljøer. Så må vi bare anerkjenne at det å bli god i noe eller å utføre et vågestykke eller gjøre andre tjenester kan gi oss en ro, og en følelse av egenverd.

Det kan gi oss status, og vi kan bli beundret av andre. Det er skummelt både for tenåringer og foreldrene å oppdage at "risiko-atferd" gir status for ungdommer. Det har vi til felles med våre slektninger apene. Vi kan bli beundret, og føle oss inkludert og trygge. Dette utløser lykkehormoner, vi kan føle på tilfredshet, stolthet og glede.

Hvordan komme ut av overtenking og bekymringer?

Strever ungdommen din med uro, og en slitsom indre samtale, da er de i godt selskap! En av hypotesene om hvorfor unge sliter mer psykisk i dag enn for 10-15 år siden er særlig knyttet til sammenlikning. Det kan virke som at smart-telefonen som for alvor gjorde sitt inntog i 2010, gjør at vi i større grad sammenlikner oss med de aller beste i verden.

Mange av oss foreldrene som har vokst opp i en litt annen tid opplevde kanskje bare konkurransen fra folk i klassen på det lille tettstedet vi vokste opp. Det var kanskje oppnåelig å bli best i klassen i noe. Vi kunne bli små lokale helter og heltinner på et eller annet område. Vi kunne få den selvtilliten som skal til for å våge oss ut i verden, og kanskje til og med ta noen sjanser…

Barna som vokser opp nå opplever en helt annen hverdag. De sitter klistret til mobilen med TikTok og Snap som viser folk som er så dyktige og modige, så frie og uredde. Mange er skikkelig gode til noe, men mange er også svært ekspressive og uredde for å vise at de holder på med selvskading og avhengighet av ulike slag som overspising, anoreksi, trening, og å vise frem kroppen sin. Det kjennes skamfullt å være ordinær... Skammen over å føle seg "ordinær" kan være roten til uro og klandrende indre samtaler.

Nyttig å akseptere egne følelser

Det å akseptere følelser, og særlig de vonde og pinefulle følelsene, gjør oss i stand til raskere å komme ut av dem. Gode følelser kan vi sutte på som et drops, nyte over lengre tid. Vonde følelser vil vi gjerne at skal forsvinne så raskt at de ikke når inn til oss, vi skyver dem bort bare vi så vidt kjenner smaken av dem. Bitre, vonde, ekle og sterke... Men, da gjør vi det motsatte av hva vi trenger. Det er ikke farlig å erkjenne og anerkjenne følelser, tvert imot. Det som derimot kan være skadelig er å skyve bort vonde følelser uten å bearbeide, uten å gjenkjenne og akseptere. Mange klienter i Samtalen kommer til oss og sier at de ikke kjenner noen ting. De føler seg tomme. De har mistet evnen til å bruke følelser som det viktige kompasset de er.

Å ikke kjenne på følelser kan bidra til at vi gå ut over våre egne grenser. Kanskje handler vi på tvers av våre verdier. Kanskje kommer vi opp i et uføre hvor vi gjør ting vi angrer på, som vi er livredde for at andre skal oppdage, og som må holdes hemmelig. Og som det er umulig å tilgi oss selv selv for! Vi opplever uro og blir slitne, vi får en vond indre samtale med klandrende stemmer som hamrer løs på du burde vært…, du må bli… du skulle gjort…

Da kan det være på høy tid å oppsøke en nøytral fagperson, en psykolog som har taushetsplikt, og som kan lytte til deg, og ta følelsene dine på alvor! Og ikke minst bidra til at du selv anerkjenner følelsene, og kommer deg styrket gjennom dem!

I Samtalen har vi dyktige fagfolk som har lang erfaring med å hjelpe mennesker som strever, som føler at de har mistet det viktigste i livet, og som lengter ut av nummenheten eller kaoset som ofte oppstår ved klandring av seg selv.

Trenger dere psykologbistand for å komme i gang og for å utforske egne følelser knyttet til samspillet med barna eller andre nære relasjoner, send en melding til kontakt@samtalen.no , vi hjelper deg med å finne riktig psykolog.

Det er lett å finne psykolog i Oslo, men det er ikke alltid så lett å velge riktig psykolog. Hos Samtalen dekkes et bredt spekter av metoder og tilnærming av våre 20 psykologer. De fleste av psykologene jobber integrativt, dvs at teknikker og metoder hentes frem og tilpasses den enkelte klients behov. Det finnes ulike veier til mål. Les hva de ulike psykologene skriver om seg selv. Hvis det er en tekst eller presentasjon som særlig appellerer til deg, så kan du trygt booke time på www.samtalen.no.

Vi hører igjen og igjen at klientene våre føler seg forstått og godt mottatt av psykologene som presenterer seg på en måte som virker interessant og riktig for den enkelte klient. Det er sjeldent at det blir dårlig match mellom psykolog og klient med det som grunnlag for valg av psykolog.

I Samtalen – psykolog i Oslo og online motiveres vi av å arbeide forebyggende, og opplever stor glede og faglig tilfredshet når klientene våre er trygge nok til å stå i forholdet, stå i jobb eller stå i vanskelige familierelasjoner, eller når de står i ambivalens eller faktisk tar gode og nødvendige valg for seg selv.

Forskning av lang varighet og av høy kvalitet (som The New York Study) viser at det å bevare lange og gode relasjoner er et av de viktigste elementene for livslang glede og trygghet.

Artikkel skrevet av Psykolog i Oslo Astrid Rygnestad:

Les gjerne også disse artiklene på Samtalens sider:

• Bli kvitt angst – om trygghetssøkende strategier
• Bli kvitt bekymringer
• EMDR og bearbeiding av vonde livsopplevelser | Samtalen
• Hva er traumebehandling og når kan det hjelpe?
• Er veien målet? Om stress, angst og ambisjoner
• Nysgjerrig på Mindfulness?

I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Strever du med tankekjør eller vonde indre samtaler eller er i relasjon til noen som gjør det, så vil samtaleterapi kunne hjelpe deg/dere til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no eller send en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!

Denne artikkelen ble først publisert 1. November 2022