Jeg er ikke god nok – den gnagende uroen

Føler du en gnagende uro i forkant av, sammen med eller i etterkant av sosiale situasjoner? Ofte en gnagende uro både med venner, kjæreste, familie eller kollegaer? Kjenner du kanskje også på uro i forbindelse med oppgaver i jobbsammenheng; som forelder eller andre situasjoner? Plages du kanskje også av tanker om at du ikke er god nok? At du ikke er smart nok? Følelsen av at du ikke duger og er mislykket? Det er hjelp å få...

Kanskje du tror (naturlig nok, som de fleste andre) at dette handler om frykt eller angst for slike situasjoner (sosial, prestasjon, etc.), men det er også mulig at andre følelser ligger under denne uroen. Selv om symptomene som melder seg er en uro med økt puls, skjelving, rødme eller annet; kan det som forårsaker disse symptomene være en mer grunnleggende følelse om at det er noe galt med deg og en påfølgende frykt for å bli dømt av andre.

Det kan være lett å forveksle skam og skyldfølelse. Mens skyldfølelse handler om en opplevelse av å ha gjort noe galt, handler skam om en følelse av at det er noe galt med oss i andres øyne. Skyld kan være en nyttig følelse fordi vi - når vi kjenner på denne - har en mulighet til å reparere det vi opplevde at vi gjorde feil. En vedvarende skamfølelse gjør oss derimot ofte mer selv-fokuserte fordi vi blir fanget i tanker som kretser rundt ulike varianter av at noe er galt med oss.

Dersom du føler at det «er noe galt med deg eller du ikke er god nok» i andres øyne er det en skamfølelse du kjenner på. Psykolog

Skam er noe vi alle føler innimellom - det er en felles menneskelig følelse og mye mer utbredt enn vi tror. Når vi kritiserer oss selv for den vi er heller enn for en spesifikk handling vi gjorde, bringer vi skam over oss selv. Vanligvis er denne følelsen kortvarig, men for noen av oss kan skamfølelsen bli vedvarende - som et mønster ved vår personlighet - og kan for eksempel medføre at vi unngår situasjoner hvor vi er redde for at vi kan bli dømt. Denne typen skam kan påvirke livet ditt, hindre og hemme deg, slik at du for eksempel lar muligheter gå fra deg, ikke stoler på deg selv, blir passiv, lite deltakende og lar være å uttrykke dine tanker og meninger.

Høy selvtillit kan komme av å føle seg bedre enn andre. Hva skjer hvis alle må være bedre enn andre? Hva skjer hvis vi ikke når våre egne mål? Hva skjer når vi alle må være ekstraordinære? Kristin Neff

Har du kommet inn i et mønster hvor følelsen av å ikke være god nok dukker opp stadig oftere?

Årsaker til vedvarende skamfølelse

Har du kommet inn i et mønster hvor følelsen av å ikke være god nok synes å forfølge deg? Og lurer du kanskje på hvorfor du kan ha kommet inn i dette sporet? Grunnene til å utvikle en vedvarende opplevelse av at det er noe feil med deg eller å føle at du ikke være god nok i andres øyne handler ofte om hvordan du har blitt behandlet av andre i oppveksten – av familie eller jevnaldrende eller det kan være et resultat av hvordan kulturen vi lever i har møtt deg på grunn av din identitet? Skam kommer fra et ønske eller behov om å bli verdsatt eller elsket. Dette er behov som alle mennesker har til felles. Likevel kjenner vi oss alene og separert fra andre når skam-følelsen melder seg.

Selvmedfølelse

Self-compassion eller selvmedfølelse på norsk er på mange måter det motsatte av skam. Selvmedfølelse handler nemlig om å møte seg selv med aksept, om å romme alle sider ved seg selv og møte seg selv med vennlighet i vonde eller vanskelige situasjoner. For å kunne få bukt med skammen er derfor selvmedfølelse nøkkelen, altså evnen til å ha medfølelse med seg selv.

Dette er en evne vi alle kan øve opp og som påvirker livet positivt på svært mange måter. Selvmedfølelse har både en myk og en tøff side. Den myke siden (også kalt «the yin side of self-compassion») handler om å akseptere seg selv som den man er, møte seg selv med støtte og varme heller enn kritikk når vi har det vondt eller vanskelig, og utvikle gode følelser for seg selv.

Den tøffe siden («the yang side of self-compassion») handler mer om våre utadrettede selvbeskyttende handlinger; som å sette grenser, si nei og å stille opp for oss selv når vi opplever å bli dårlig eller urettferdig behandlet - uavhengig av hva vi tror andre tenker om oss. Et kroppsorientert fokus er en viktig ingrediens i utviklingen av både den mye og tøffe siden av selvmedfølelse, fordi en dypere endring i oss først kan skje når vi klarer å møte vår egen smerte i kroppen - fordi endring da skjer på alle nivå; biokjemisk, nevrologisk, energetisk og lignende.

Vi trenger ikke akseptere alle situasjoner vi befinner oss i og vi trenger ikke akseptere alt som skjer i verden. For å kunne endre på det som ikke er bra for oss at vi aksepterer, må vi bruke den tøffe siden av selvmedfølelse. Dette trenger ikke å bare handle om oss selv, men kan også handle om å stille opp for sosialt likeverd.

Medfølelse er ikke bare for andre, det hjelper å utvikle medfølelse også med seg selv. Behandle oss selv minst like godt som møter din beste venn. Kristin Neff, phd Berkeley

Kanskje tenker du som mange andre at medfølelse det er noe man har for andre - ikke for oss selv. Kanskje tror du at å ha medfølelse for deg selv bare ville hindret deg i å bli bedre? Men, det motsatt er faktum. Nettopp ved å romme deg selv som den du er kan du utvikle deg og vokse. Dersom du bare har medfølelse for andre og ikke deg selv, øker for eksempel risikoen for å bli utbrent. Utbrenthet handler ofte om ensidig medfølelse hvor du gir og gir og gir - til andre og ikke til deg selv - og kanskje heller ikke klarer å åpne opp for å motta medfølelse fra andre.

Kanskje tenker du som mange andre at det å møte deg selv med varme og aksept er umulig - at du ikke fortjener det? Eller kanskje tenker du at joda, jeg er glad i meg selv, men å sette grenser eller gi beskjed om hva jeg mener når jeg er redd for å bli dømt - det er helt umulig. Vanligvis har vi mennesker en skjevhet i balansen her. For noen er den myke siden lettere tilgjengelig mens for andre er den mer tøffe siden mer utviklet. Hva tror du er din styrke?

Klandrer du deg selv? Ønsker du hjelp til å utvikle en god og nyttig indre samtale?

Stabil emosjonell plattform

Ved å øve opp begge disse evnene i oss selv får vi en mer stabil emosjonell plattform å stå på. Når du har utviklet den myke siden av selvmedfølelse vil du klare å møte egen smerte med varme, vennlighet og støtte; mens den tøffe siden er den som tillater deg å gjøre de handlinger som må til for å endre din situasjon. Den myke delen er ledet av den kraftfulle og vice versa. Ordtaket av Joan Halifax: «Having a strong back and a soft front» er godt beskrivende for en slik balanse. Ved en slik balanse har vi både mot, klarhet, styrke, engasjement, varme, romslighet og omsorg både for oss selv og andre; samtidig som vi ikke lengre er så engstelige eller redde for å mislykkes.

De gode nyhetene er at dette er evner vi alle kan bygge opp over tid i samspill med en psykolog som har videreutdanning i selvmedfølelse.

Økt selvmedfølelse er ikke bare nyttig dersom du har en vedvarende skamfølelse, men vil også hjelpe deg videre dersom du er utbrent, har høyt stressnivå, er engstelig, har lav selvfølelse eller føler deg nedstemt eller deprimert. Psykologer i Samtalen AS

Dersom du føler at dette er noe du har lyst å jobbe med å utvikle hos deg selv vil du kunne dra nytten av de mange positive gevinster økt selvmedfølelse gir som; mer glede, økt motstandsdyktighet i møte med belastninger og større tilfredshet; foruten en reduksjon av negative følelser som engstelighet, nedstemthet, skam og stress.

Les gjerne også disse artiklene på Samtalens sider:

I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Ingen pristillegg for kveldstimer og helgetimer. Strever du med stress, angst og bekymringer vil samtaleterapi kunne hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no eller gå inn på samtalen.onlinebooq.net. Send en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!

Del gjerne artikkelen, dersom du kjenner noen som du tror kan ha glede av å lese den!

Se også Kristin Neff her

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?

Bestill time