Kjærlighet
Det er vanlig å beskrive at parkjærlighet består av tre bestanddeler:
- Fysisk/seksuell kjærlighet (av og på)
- Romantisk kjærlighet (av og på)
- Rasjonell kjærlighet (vedvarende)
I norsk kultur er ofte de to første formene for kjærlighet mest dominerende i begynnelsen av forholdet, mens forhold som varer over tid etter hvert i større grad bygger på den rasjonelle kjærligheten. I den første fasen av de fleste forhold er relasjonen preget av at begge parter er forelsket. Det er høy aktivitet i de emosjonspregede områdene i hjernen, men lite i de fornuftspregede (prefrontal cortex). Forelskelse er en mental og sosial tilstand som i liten grad er preget av rasjonalitet. Den er vanligvis preget av idealisering av hverandre og en søker konstant bekreftelse på at en passer så godt sammen. Til vanlig henfaller ikke trauste nordmenn til romantiske aktiviteter som å skrive kjærlighetsbrev og vise den utvalgte ridderlig oppmerksomhet, men det skjer i denne fasen. Kjæresten bes ut på flotte restaurantmiddager og mannen holder døren åpen for sin kjæreste. Kvinnen har lange utlegninger verbalt og skriftlig om hvor mye kjæresten betyr for henne. Det er en søt tid, men denne tilstanden vedvarer vanligvis ikke i mer enn noen måneder. Det da den rasjonelle kjærligheten slår inn.
Dette forholdet er kanskje ikke det aller beste jeg kunne tenke meg, men allikevel noe jeg bør satse på i det lange løp. Vanlig tanke i andre fase av kjæresteforholdet
Det er et komplisert spill av ulike faktorer som bidrar til at begge parter etter hvert gjør sine valg. Familiebakgrunn, familiekultur, sosial trygghet, sosial status og kultur, økonomi, personkjemi, felles sosiale referanser, fysisk attraktivitet, tidligere erfaringer med parforhold, sosialt nettverk m.m. bidrar til å ta et valg. I begynnelsen av forhold betonte begge parter og søkte bekreftelse på likheter hos hverandre. Etter hvert som parforholdet/samlivet utvikler seg, vil forskjellene mellom de to individene bli mer fremtredende. Ulikheter fører til uenighet, og det kan utvikles videre til større eller mindre konflikter. Hvordan skal de forholde seg til dette? Hvordan skal konflikten forstås? Hvor alvorlig er det?
Kjærlighet til barn er betingelsesløs og evig! Det forhindrer ikke at barn skal møtes både med omsorg og forventninger/krav. Som Daniel Kahnemann har påpekt: Vi mennesker er intellektuelt late, vi trenger (mildt) press for å gjøre det vi trenger å gjøre. Dette fører sikkert og visst til konflikter i en familie. Foreldrene har en stor oppgave med å utøve mildt press og å stå i den motstanden dette medfører. Fortvil ikke, barna dine trenger det (særlig i tenårene). Belønningen for at du gjør jobben din, kommer vanligvis først mange år senere.
Vennskap
Vennskap er en viktig forutsetning for et godt og varig samliv. Partene kjenner hverandre godt, de vet hva den andre liker og setter pris på, de er kjent med hverandres personlige egenskaper og hverandres ønsker og behov. Hver av partene kan sette egne behov til side for å glede den andre. De kan tilrettelegge viktige aktiviteter slik at de ivaretar hverandres ønsker og behov.
Selv om partnerne til tider kan drive hverandre til vanvidd med uforståelige tanker og reaksjoner, så har de uansett en grunnleggende anerkjennelse og respekt for partneren sin. De er (nesten) alltid stolt av å være sammen med partneren sin når de er ute sammen med andre mennesker.
Etablere felles verdier og målsettinger i familien
Overordnet målsetting: Skape en god familiesituasjon/livsbetingelser for foreldre og barn
- Alle trenger å bli sett og bekreftet
- Alle må bidra til fellesskapet ut fra sine egne forutsetninger
- Alle trenger å oppleve omsorg og utfordringer
- Alle må ha sitt individuelle rom i familien og egne interesser/relasjoner utenfor familien
- Alle trenger å bidra til å skape et godt samarbeidsklima – åpenhet og ærlighet etterstrebes og belønnes
- Alle individer har konstruktive og problemskapende egenskaper
- Ingen er mer verdifull enn andre i familien (bortsett fra mor!?)
- Akseptere endringsbehov – Individene og familierollene endres hele tiden
Samtaleteknikker – Aktiv lytting
I konfliktsituasjoner bør en uttrykke seg i «jeg-setninger» for å beskrive hva en opplever og føler (har opplevd, synes, ønsker, plages med osv.) Unngå å tillegge hverandre negative intensjoner og egenskaper. Unngå å sette negative karakteristikker på hverandre.
Partneren bekrefter at han/hun har oppfattet hva den andre har sagt (gjenforteller det som er sagt). Akseptere det som partneren har uttrykt, selv om en uenig i innholdet.
Ikke finne motargumenter, ikke gå i forsvar. Vektlegge å forstå hverandre. Se situasjoner i «den andres» perspektiv.
Målsetting: Skape en samtalesituasjon der en opplever medfølelse og føler seg trygg. Utforske sine egne og den andres tanker og følelser på en trygg måte.
Konfliktmestring
Utfallet av konflikter har vanligvis sammenheng med hvordan en sammen definerer hva konflikten går ut på. Dersom konflikten fører til at en er mest opptatt av å legge skylden på hverandre, blir det vanskelig å finne noen løsning på dette. Dette fører vanligvis at en «beviser» sitt standpunkt ved å vise til tidligere konflikter der en anser at det også var den andre som hadde skylden. Først og fremst er det viktig å bli enig om omfanget av og alvorligheten av konflikten. For å bruke et bilde: Handler konflikten om uenighet om «ny tapet på soverommet» eller om at «grunnmuren» (i forholdet) er utrygg? En bør prøve å holde seg til her-og-nå situasjonen og unngå beskrivelser som består av «..du gjør alltid/aldri…». Konflikter der det ikke er noen rammer for tema og kommunikasjonsform kan føre til stygge verbale sammenstøt. I enkelte tilfeller også til fysiske sammenstøt. Dette er opplevelser som er nedbrytende for forholdet og for den enkelte, og må nærmest for enhver pris unngås.
Konflikter trenger ikke bli farlige for forholdet dersom en kan være enige om rammene for diskusjonen, dvs. å holde seg til et avgrenset tema, prøve å lytte til hverandre og akseptere uenighet, i stedet for å skyldlegge hverandre. Dersom «grunnmuren» i forholdet er basert på en positiv opplevelse av hverandre som hele tiden bekreftes, har parforholdet mer styrke til å møte og ta seg gjennom de utfordrende situasjonene.
De fleste årsakene til konflikter i et samliv lar seg vanskelig løse. Vi må innse og akseptere at to mennesker som lever sammen, er forskjellige og at dette skaper konflikter. Psykologspesialist - med lang erfaring fra parterapi
Vi kan da enten prøve å forandre hverandre, dvs prøve å få den andre til å bli den personen vi tenker at hun/han bør være, eller vi kan akseptere og respektere ulikhetene og lære oss å leve med dem.
Krangler som handler om at den andre kommer til kort i forhold til mine krav og forventninger, skader forholdet og representerer sløsing med tid, oppmerksomhet og energi. Ingen av oss er født med evnen til å skape et godt parforhold. Vi trenger å lære oss og øve på konfliktløsning. Så snart vi oppfatter at en konflikt er under oppseiling vil de fleste forberede seg på angrep og forsvar. Problemet er at vi oppnår lite med anklager, bebreidelser, kritikk og skyldlegging annet enn å forsure samtalen og forholdet.
Vi mennesker er intellektuelt late, vi trenger (mildt) press for å gjøre det vi trenger å gjøre. Daniel Kahnemann
Desto tidligere en kan avbryte slike konfrontasjoner, desto bedre er det for samtalen og parforholdet. Vi vet fra læringspsykologien at den viktigste kraften i endring, er positiv oppmerksomhet og forsterkning. Kritikk fører til at en låser seg, positiv oppmerksomhet og utfordringer kan mobilisere endringsmotivasjon og energi. Antall positive initiativ overfor partneren gir en god indikasjon på kvaliteten i forholdet.
Rammer for konstruktive samtaler
- Tema – Avgrense hvilket tema en skal snakke om her-og-nå
- Temperatur – Begge parter må jobbe med å regulere sine følelser, spesielt sinne
- Tempo – Prøve å holde et lavt tempo i samtalen, gi grunnlag for ettertanke før en reagerer/sier noe
- Tydelighet – Jobbe med å finne måter å være tydelig på det en ønsker å uttrykke
- «Time out» – Dersom samtalesituasjonen tilspisser seg og blir uhåndterlig, avbryte samtalen og gi hver av partene mulighet til å hente seg inn. Hvis mulig – gå en tur, få «renset» hodet/ følelsesreaksjonene, få inn nye tanker. Etter en pause – prøve å oppsummere hvor langt en har kommet og hva en trenger å jobbe videre med.
Seksualitet
Seksualitet er i utgangspunktet et primærbehov for de fleste voksne mennesker. God seksualitet er også en viktig bekreftelse på parforholdet. Problemer i parforholdet innvirker på seksuallivet og omvendt. Dersom seksuallivet ikke fungerer er det en alvorlig indikasjon på at det er noe som ikke stemmer i parforholdet. Det er en dobbelt begrunnelse til å gjøre noe med et samliv som ikke fungerer. Et godt seksualliv handler bl.a. annet om respekt, omsorg, lydhørhet og ivareta hverandres behov. Det kan ofte være nødvendig å avklare dette i samtaler før en prøver det ut i praksis.
Fellesaktiviteter
Felles aktiviteter / hobbyer kan gi mange gleder og være en viktig styrke for et samliv, men bare dersom en opplever at partneren støtter en i ens bestrebelser på å beherske aktiviteten. Kritikk av hverandre for «feil» utført aktivitet virker nedbrytende på aktiviteten og parrelasjonen. Vennlige og oppmuntrende kommentarer bidrar til en felles støttende kommunikasjon og derved til positive opplevelser. Eventuell konkurrering bør foregå i en vennlig atmosfære.
Familieråd evt. «Blåtimen» eller «Samling rundt bålet»
Det kan være et viktig tiltak at en setter av en fast tid i uken der en setter seg ned for å snakke om utfordringer i parforholdet/familien. Viktig å snakke om potensielle konflikttema når begge parter er i følelsesmessig balanse. Sterke emosjoner bidrar til å redusere rasjonell tenkning, kreativitet og problemløsning. Avhengig av barnas alder og tema for samtalen kan barna delta i samtalene. Rammen for samtalen skal være relativ avstand til hverdagens krav. Samtalen fokuserer på å lytte, respekt, utforskning, bekreftelse og støtte. Snakke om hva vi er bra på og hva vi trenger å bli bedre på.
Paret eller familien samles til samtale på et tidspunkt som gir ro og rom for ettertanke. Avgrenset tidsrom (60 – 90 min.), servere kake/vafler og kaffe/te/brus.
Samlivs-/kjærlighetsøvelser
Hva vet vi om hverandre? Bli bedre kjent med hverandre: Bakgrunn, forholdet til familie og venner, viktige hendelser og personer i livet, mestringsopplevelser, mestringskompetanse, erfaringer med samliv og vennskap, venner og uvenner, stresstoleranse / uønskede stressfaktorer, kulturell bakgrunn og preferanser, gleder og bekymringer i livet, matvaner, interesser/hobbyer, organisering av dagliglivet, parforholdet/kjæresterollen, behov for intimitet og seksualitet, psykiske/sosiale styrker og svakheter, psykososial sårbarhet, behov for støtte og oppmuntring, håp og ønsker for forholdet og framtiden, forholdet til egne barn/ foreldrerollen.
Spørre hverandre (og lytte): Hvilke egenskaper ved meg setter du pris på? Hva ved meg må du jobbe med å akseptere? Hva er du glad for at vi har felles? Hva setter du pris på at vi har opplevd sammen? Hva er viktig for deg at vi gjør sammen? Hva ser du fram til at vi skal gjøre sammen? Hva kommer til å bli en utfordring for deg å gjennomføre i nærmeste framtid?Hvilke arbeidsoppgaver i familien vår er krevende for deg å ha ansvar for? Er det arbeidsoppgaver vi trenger å omfordele ansvaret for? Hvilke oppgaver/utfordringer trenger du min støtte for å gjennomføre?
Å leve i et parforhold er det mest givende, men kan også være det mest krevende vi opplever i livet.
Et godt parforhold er et trygt forankringspunkt i livet og en kilde til glede og energi. Når vi tar vare på hverandre, gir jeg også meg selv et solid grunnlag for omsorgsfulle og berikende opplevelser i livet. Ikke glem at partneren din er din beste venn!
Husk også at vi i Samtalen gjerne står klare til å bistå dere på veien til et mer lykkelig samliv. Vi møter alle par dere de er, parterapi kan være en av de beste investeringene dere gjør.
Les gjerne historien om en pappa på par-sjekk for å se hvordan terapi kan oppleves første gang!
Les også artikkelen Utfordringer i samlivet, som også er skrevet av vår psykologspesialist John Agnar Johansen.
La deg gjerne inspirere av John Gottman om hvordan vi kan bygge tillit i parforholdet
Denne artikkelen ble først publisert 25. Juni 2020