Utfordringer i samlivet

For de fleste mennesker er parforhold og samliv grunnlaget for det livet man lever. Parforholdet er basen i livet som resten av livet er forankret i.

Altfor ofte tar vi parforholdet som en selvfølge, i stedet for å gi det den oppmerksomheten, pleien og respekten det trenger (og som det av og til desperat trenger). Parforholdet trenger regelmessig tilføring av sosial og følelsesmessig næring. Investering i samlivet har konsekvenser både for parforholdet og for den enkeltes helsetilstand (og livslengde). Et ulykkelig parforhold medfører at en lever med en konstant psykososial uro. Dette påvirker bl.a. immunsystemet og kan være sykdomsframkallende.

I denne artikkelen beskrives noen av de faktorene som kan bidra til at samlivet blir konfliktfylt og en kilde til utilfredshet. Hvordan en kan jobbe med å endre dette er beskrevet i «Veien til et lykkelig samliv – Kjærlighetsøvelser».

Først og fremst må vi forstå at samlivet i det moderne samfunnet er komplekst og at vi utsettes for mange ulike påvirkninger og belastninger. Hverdagen krever mye av oss, og vi er forutsatt å skulle leve opp til mange ulike slags forventninger. De aller fleste parforhold opplever at man til tider ikke strekker til. Vi kan kalle det «tidsklemma» eller «forventningsklemma». Tiden og energien strekker ikke til for alt vi burde rekke å gjennomføre. «Når krybben er tom, bites hestene!». I slike situasjoner er det lett å bebreide den andre for utilstrekkelighet og manglende engasjement. Vi blir frustrert og greier ikke samarbeide og snakke sammen. Det bygger seg opp uoverstigelige motsetninger. En kan føle seg fortapt og forlatt. Da er det kanskje på tide å få hjelp før alt låser seg permanent.

«Permanente sårbarheter»

Vi har alle områder der vi ikke er rasjonelle («blinde flekker»). Dette har vanligvis sammenheng med lite formålstjenlige tilpasningsreaksjoner i vår oppvekstsituasjon/-familie. Det kan handle om emosjonell utagering i bestemte situasjoner, manglende sinnemestring, benekting av ubehagelige fakta eller manglende emosjonelle eller sosiale ferdigheter. Vi kan dessuten innta bestemte roller i forhold til partneren som denne opplever som ubehagelige og vanskelig å forsvare seg mot, f.eks. arroganse, nedlatenhet, hersketeknikker, dominans, underkastelse, ansvarsfraskriving m.m. Det blir nødvendig å tematisere disse reaksjonsformene og lære hverandre at det finnes mer formålstjenlige alternativer. Det forutsetter at det er tilstrekkelig trygghet i forholdet, slik at en tør være ærlig og åpen og kan vise sin sårbarhet.

Kjønnsforskjeller

Menneskenes anatomi og fysiologi ble etablert for flere hundre tusen år siden under helt andre levekår og sosial organisering. F.eks. var «fight – flight» reaksjonen helt grunnleggende viktig for å overleve ulike faresituasjoner. Veldig mange av disse grunnleggende tanke- og reaksjonsmønstrene lever vi fortsatt med, uten at de har den samme livsbevarende funksjon ivår livssituasjon. Vi trenger altså å mestre disse reaksjonsmønstrene for å forhindre at de skal skape unødig sosial skade. Å mestre våre følelsesreaksjoner og uttrykke dem på sosialt akseptable og velgjørende måter er del av den grunnleggende sosialiseringen i vårt samfunn.

Evolusjonsmessig (les gjerne Er det vanskelig å få med mannen din til parterapi? Det kan skyldes evolusjonen!) har kvinner hatt fordel av å kunne roe seg ned, bl.a. fordi morsmelk produksjonen øker for en avslappet kvinne. Menn har som jegere og krigere hatt en fordel av rask adrenalinproduksjon, som har ført til rask energi mobilisering og kampberedskap. Selvhevdende eller aggressiv adferd økte sjansene for å få en partner og derved forplantning. Fremdeles er det slik at menns kardiovaskulære system blir raskere mobilisert enn kvinners, og menn trenger lengre tid på å roe seg ned etter stressmobilisering. Ettersom stressituasjoner medfører større energimobilisering for menn, vil menn ha tendens til å prøve å unngå at slike situasjoner skal oppstå. Menn får dessuten i slike situasjoner negative tanker som gjør at de opplever at det er nytteløst å gå inn i slike situasjoner. Kvinner kan i større grad enn menn holde ut å være i følelsesmessig opprørende situasjoner. Menn vil altså forsøke å enten å roe ned eller fjerne seg fra situasjoner som gir følelsesmessig stress. Det kan medføre at kvinnen ikke føler seg forstått og føler seg avvist. For paret fører dette til ulik situasjonsforståelse og til følelsesmessig avstand og ensomhet. Dette kan på sikt føre til at paret slutter å forsøke å nå fram til hverandre. Da er grunnlaget for skilsmisse til stede.

Manglende interessefellesskap

Samliv/familieliv gir i utgangspunktet muligheter for mange felles interesser:

  • Økonomi
  • Arbeid
  • Husarbeid
  • Bolig
  • Barn
  • Familie
  • Venner
  • Fritidsinteresser/reiser

For en del par skjer det imidlertid at over tid viser partnerne ulikt engasjement i de ulike interessene/arbeidsoppgavene. Dette er en av grunnene til at flere kan kjenne seg ensomme i parforholdet. Dersom denne forskjellen blir for stor og uforsonlig, vil det skape store utfordringer for samlivet. Delte interesser og delt ansvar gir gode vekstmuligheter for samlivet. 

Husarbeid/vedlikehold

For noen par kan fordeling av arbeidsoppgavene i hjemmet og familien være en kilde til konflikt. Dette kan omhandle oppfølging av barn på skole og fritid, husarbeid, vedlikehold inne og ute, hagearbeid, bilhold, snømåking m.m. Det kan være ulike årsaker til at dette blir konfliktfylt. I noen par er kjønnsroller og likestilling et konflikttema. Ulike forventninger og ulike krav til gjennomføring av disse oppgavene kan gi grunnlag for konflikt. Dersom dette blir vedvarende konflikter kan dette virke svært nedbrytende på samlivet.

Krangler

Det er du som tar feil! Hvorfor kan du aldri?! Hvorfor skal du alltid?! Du må slutte med å!

Krangler handler ofte om hvem som har rett. Begge parter stabler opp argumenter for at det er jeg som har rett og du som har feil. Dette utvikles raskt til krangler som ingen av partene kan vinne, selv om begge parter jobber intenst for nettopp å vinne krangelen. Nedvurderende utsagn om hverandre inngår ofte i slike krangler. Temperaturen i slike krangler kan lett nærme seg kokepunktet med tilhørende fare for å påføre hverandre verbale skader. Det er ingen som kommer seirende ut av slike krangler, det er bare tapere. Det er dessuten fare for at paret kommer inn i en «vond sirkel», der kranglingen bidrar til å opprettholde et negativt bilde av hverandre og av parforholdet. Begge opplever den andre som en motpart som ikke vil meg vel. Det blir farlig å vise sin sårbarhet, det kan gi den andre en bedre angrepsposisjon.

For å komme ut av slike situasjoner må begge parter innse skadepotensialet, og prøve å innse at ut fra sitt utgangspunkt har begge parter «rett». Hva kan bidra til at den argumentative og følelsesmessige avstanden mellom dem kan minskes? Ingen av dem ønsker i utgangspunktet å såre den andre. Begge parter trenger å senke temperaturen (aggresjonen) i samtalen, og prøve å finne et felles utgangspunkt for å gjennomføre samtalen (f.eks. ved å ta «time out» og begynne på nytt). Begge parter trenger å ta ansvar for hvordan samtales gjennomføres, det innebærer bl.a. å uttrykke seg på en måte slik at en ikke sårer hverandre. 

Se gjerne «Er krangling farlig» 

Seksuelle avvik/funksjonsvansker

Seksualitet er i utgangspunktet et primærbehov for de fleste voksne mennesker. God seksualitet er også en viktig bekreftelse på parforholdet. Problemer i parforholdet innvirker på seksuallivet og omvendt. Dersom seksuallivet ikke fungerer er det en alvorlig indikasjon på at det er noe som ikke stemmer i parforholdet. Det er en dobbelt begrunnelse til å gjøre noe med et samliv som ikke fungerer. Les gjerne «Jeg ønsker meg sex» og «Sex og samliv».

Psykiske lidelser

Det er viktig å innse at en partner ikke kan være behandler over tid for den andre. Dette kan handle om depresjoner, angst, tvangslidelser, psykoser, rusmiddelavhengighet o.l. Partneren kan gjøre en viktig jobb med å motivere den andre til å søke kvalifisert hjelp (spesialisthelsetjenesten).

Les gjerne «Traumer og parforhold».

Svik

Svik er mangel på lojalitet. En setter egne (innbilte) interesser foran parforholdet. Denne holdningen kan bare føre til skader både på parforholdet og på hver av partene. Det er nødvendig å innse at bare ved å ivareta parforholdet og partneren, kan en ivareta sine egne interesser i samlivet. Dette krever mot, tålmodighet og utholdenhet.

Utroskap er en dramatisk form for svik. Utroskap river ned tilliten i parforholdet og skader både selvfølelse og parfølelsen. Utroskap vil raskt føre til tanker om skilsmisse som eneste mulige utgang på en slik situasjon. Det vil kreve svært mye å gjenopprette tilliten i parforholdet. Les gjerne egen artikkel eller fortelling angående utroskap, eller «Det verste var løgnen«.

Skilsmisse

De vanligste årsakene til skilsmisse (undersøkelse i California):

  • Vokste fra hverandre
  • Utroskap 

Utroskap handler svært ofte ikke om bare sex, men om behovet for vennskap, støtte, forståelse, respekt, oppmerksomhet, medfølelse og omtanke.

Det kreves mot, viljestyrke, tålmodighet og utholdenhet for å få et samliv til å vare. Dagliglivets organisering og oppgaver kan være en kilde til konflikter dersom partene føler at belastningene er skjevt fordelt. Viktig at begge parter kan anerkjenne hva den andre bidrar med i samlivet.

—————————————————————–

Eksempler på hvordan en kan jobbe med å endre dette er beskrevet i artikkelen: «Veien til et lykkelig samliv – Kjærlighetsøvelser»

Du eller dere er hjertelig velkomne til å kontakte Samtalen for hjelp – det er ikke alltid så enkelt å få til disse tingene på egenhånd!

PS: Les gjerne også artikkelen om en pappa på Par-sjekk for å se hvordan det kan oppleves å gå til terapi for første gang.

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?