Mange kvinner og menn sliter med, og kommer til oss i SAMTALEN, med savn av fysisk nærhet. De forteller at på et eller annet tidspunkt ble den fysiske kontakten gradvis borte fra samlivet, uten at de nødvendigvis vet når og hvordan. Travelhet, barnefødsler, fysisk slitenhet, krangling eller taushet? Grunnene kan være mange, og menneskene er triste. Det var ikke slik de hadde tenkt det skulle bli å være kjærester og par.
Selv om det er vanlig å tenke at det først og fremst er menn som savner fysisk nærhet - i betydningen sex - er min erfaring som parterapeut at andelen kvinner som opplever å savne sex i samlivet, er stigende. Stadig oftere er det kvinner som spør sin partner: "Er jeg ikke attraktiv for deg lenger"? "Jeg savner at du har lyst på meg", "Jeg trenger å kjenne kroppen din for å føle meg elsket ..." "Vil du noen gang ha sex med meg?"
Uansett hvem det måtte være som eier savnet av sex, er mangel på fysisk nærhet like ødeleggende for et parforhold som for den kvinne eller mann som savner tid sammen med sin partner, mangler gaver fra sin kjære, sjelden eller aldri mottar elskende ord, eller savner at oppgaver blir gjort i hjemmet, uten at en selv har tatt initiativ eller mast først. Hvem du selv er, bestemmer hva som oppfattes som kjærlighet! Kjærlighet er å gi på mottakerens premiss...
Hva er det som skjer fra forelskelsen til hverdagen som parallellboende?
Årsak til savn og parallell-liv kan være mange, samtidig som et har jeg erfart som sikkert; på et eller annet tidspunkt ble det kanskje ikke tatt grep om eget savn, slik at savnet ble fremført på en ikke-anklagende måte.
I samtaler mellom ikke-anklagende mennesker, kan begge fortelle om sin opplevelse og sårbarhet, uten å føle seg avvist eller utrygg.
At grep ikke blir tatt om det sårbare, kan også ha mange grunner, og noen ganger skyldes det at dynamikken i parforholdet er blitt destruktiv, feks konkurrerende. Andre ganger at en ikke tør vise seg sårbar fordi den gangen en turde være sårbar, ble en møtt med bagatellisering, anklager, eller annen avvisende kommunikasjon ... Det er deretter blitt vanskelig (farlig) å vise seg sårbar overfor sin partner. En tar ikke lenger risken på å bli mer avvist!
Ja, det er utallige måter å bli såret på, og mange trekker seg litt mer unna for hvert forsøk... Derfor; om du vil bli elsket er det lurt å våge og ta grep tidlig. Fremsett savnet på en måte som gjør det mulig for den andre å komme deg i møte, og lytt til den andres sårbarhet også. Som kjent blir et håndtrykk til av at begge rekker hånden frem!
Fysisk og mental nærhet ønskes av de fleste i parforhold. Det er noe av mest grunnleggende for kjærester, slik at de ikke bare oppleves å være venner. Fysisk og mental nærhet følges, og kan bli mulig for mennesker som tar egen sårbarhet og møter sin partners sårbarhet, på en klok og nennsom måte, det har jeg gang på gang erfart at par får til.
Ta gjerne kontakt om dere syns det er vanskelig å få til gode samtaler om sex og sårbarhet. SAMTALEN har lang erfaring i å møte sårbare mennesker og parforhold på en klok måte.
Les gjerne også:
Denne artikkelen ble først publisert 22. Juni 2020