Det var blitt tredje juledag og en mann ringte straks klokken var passert 08. Han presenterte seg og fortsatte: Hun vil flytte og jeg forstår ikke no'. Har du ledig tid i dag?
De kom og det var lett å se at begge hadde det vanskelig. Etter innledende ord ba jeg dem hver for seg fortelle meg hva som var grunnen til at de ønsket denne timen hos parterapeut.
- Det er han som har forlangt at jeg skal bli med, sa hun!
- Ja, jeg insisterte på at vi snakket med noen. Hun vil skilles og det vil ikke jeg, sa han! Vi skal på hytta i nyttårshelgen og hun har sagt at etter det er det slutt. Hvordan kan jeg reise på hytta og smile med venner, når det er slik?
- Hva har hun sagt til deg, spurte jeg.
- At hun ikke tåler mobbingen min lenger.
- Hva tenker hun på da?
- Vet ikke, jeg mobber ikke noen.
Jeg henvendte meg til henne.
- Er dette noe du har kjent på lenge? Hun bare nikket til svar.
Det ble stille en stund før jeg ba han om å fortelle litt om hva som hadde skjedd i jula.
- Det gikk bra på julaften, da var vi på besøk hos familien. På 1.juledag skulle vi ha andre gjester og vi skulle ordne til, men hun stresser sånn!
- Hva gjorde du for å roe stresset, spurte jeg. Hun var kanskje redd for ikke å bli ferdig tidsnok?
- Jeg gjorde som hun ba meg om. Vi hadde snakket om hva som skulle gjøres og planen var grei nok, men bikkja maser slik. Hvorfor kan hun ikke oppdra den? Jeg prøver, men hun gidder ikke.
Jeg så nok litt forvirret ut, for plutselig smiler hun og utdyper:
- Om vi har det travelt slik som da og jeg stresser, skal han alltid oppdra bikkja. Hunden hører lyder og bjeffer. Plagsomt, men jeg syns hans snakk til hunden er mye mer støy. Når han (hunden) og jeg er alene, er det ikke slik. Hvorfor må han alltid oppdra hunden når vi skal bli ferdige?
- Hva skjedde så, spurte jeg. Han fortsatte:
- Jeg sa at hadde hun gjort som jeg har sagt hele tiden, hadde vi ikke hatt maset nå. Plutselig sier hun at jeg mobber henne. Jeg mobber ikke!
- Kan det oppleves som det for henne, spurte jeg.
- Hun sa det, men det er ikke slik!
Hun fortsatte:
- Han pålegger meg ansvaret for det meste, og om ikke jeg sier eller gjør ting på rett måte (hans måte) blir det bråk. Han kan ødelegge en god stemning på et hundredels sekund. Men det er alltid min feil, sukket hun. Før svarte jeg, men nå blir jeg stort sett stille eller går hvis jeg begynner å gråte. På søndag ble det bare for mye for meg! Kjenner at jeg ikke makter dette...
- Jeg (hun) trodde vi samarbeidet, trodde vi koste oss sammen om å forberede. Vi kan ha det bra og jeg trodde vi hadde det bra, for handling og vasking hadde gått suverent! Jeg takket han for det, og mente det! Så er det som om alt blir snudd på hodet og han går rundt og furter som en tenåring og mener bikkja skal være menneske!
Det var lett å oppdage eksaleringen som hadde skjedd. Nå ble det min oppgave og lede dem inn i en dialog om hva som egentlig er tema. For kanskje var denne hendelsen kun en bagatell som fikk begeret til å flyte over for henne. Ofte er det slik at noe - det vi terapeuter kaller skjult tema - blir "den lille tuen som får stort lass til å velte". Skal det bli annerledes må en få tak i hva konflikten egentlig handler om.
På denne tredje juledag tok vi oss god tid. De fortalte at barna gledet seg til nyttårshelgen og hun ville ikke avlyse og ødelegge for dem. Hun ville heller ikke lyge for dem. Hun var åpenbart ikke dårlig, og barna hadde hørt litt av kranglingen.
- Du er feig, sa han.
- Nei, sa hun. Dette nå er mellom oss. Vi må finne ut hva og hvordan for oss før ungene skal involveres.
- Så du vil snakke nå, sa han
- Jeg har hele tiden villet snakke. Taus blir jeg når jeg opplever du tar over samtalen og snakker om deg og ikke hører på hva jeg tenker... Vil så gjerne at du skal tåle å høre, la hun til.
- Kan du tenke deg å komme tilbake til denne sofaen, spurte jeg henne.
- Ja, om jeg kan få snakke sant for meg!
- Det er min oppgave å ivareta, sa jeg. Til han spurte jeg;
- Vil du det samme?
- Ja, sa han. Kan vi komme igang i morgen?
_______________________________________________________
Velkommen til å ta kontakt du eller dere også - I samtalen står det gode og trygge psykologer og parterapeuter og venter.
Forslag til videre lesning:
- En selvopplevd historie fra en pappa på par-sjekk
- Tilgivelse gir nye muligheter
- Snakk sant om livet
- Å tilgi seg selv
Denne artikkelen ble først publisert 16. Mars 2015