Snakk sant om livet

I parsamtaler høres ofte to som «synes de gir mer enn de får». De opplever at egen innsats ikke blir verdsatt. De henviser til venners parforhold og deres fortreffeligheter i for eksempel arbeidsdeling. Slike sammenligninger blir bevis for egen virkelighetsforståelse.


Viktig for par (og andre) er noen ganger å ta et «utenfra perspektiv» og erkjenne at ens egen oppfatning egentlig bare er subjektiv beskrivelse. Som terapeut er det ikke så vanskelig å følge begges virkeligheter. Derimot kappes ofte partnerne om å presentere deres bilde som sakens faktum.


Overskriften sier noe mer enn bare to som krangler om den «bilen de så var svart eller grå». «Å vite sant om livet» er avgjørende for å kunne mestre livet, tenker jeg. «Å forholde seg sant til livet» er grunnleggende for å leve sannferdige live og gi barn mulighet til å bli kompetente voksne.


Å forvente at parforhold skal gå på skinner er det få som regner med. Like fullt tror mange på at «alt de ser hos andre er det hele bildet». Men de fleste vet jo at partnere gjør og sier feil. Ektefeller stiller ikke alltid opp for hverandre. Kjærester er ikke alltid smilende og lojale. Det er mye krangler i samliv. Par opplever å bli satt ut av «ord om skilsmisse» utløst av en bagatell. Få er også de menneskene som ikke opplever tap på en eller annen måte. Hva er det da som gjør at så mange «tror på løgner om livet»?


Ved å tåle urett, ta ansvar for egen lykke, ikke tro på alt vi kan ha «fordi vi fortjener det» – gir vi hverandre beredskap for liv, slik jeg ser det. De barn som hører voksne «snakke sant om livet», får avgjørende ballast å leve eget liv på. Alle vil spare dem en er glad i for vanskeligheter. «Å snakke sant om livet», er derfor ikke «å legge den røde løper» ut, men tørre å være sannferdig i omtale av eget liv. Da er kanskje løperen grå, men med et vakkert rødt mønster. Snakk derfor om hva livet faktisk inneholder, både det gode og det som er vondt. Men glem ikke mulighetene, fordi de er også sanne. Når det røyner på er det visshet på egen styrke og kunne hente hjelp hos andre som har erfart noe lignende, som hjelper – ikke alle forestillingene om et liv uten «skygger».


Gi den viktigste beredskapen til dem du er glad i, ved «å ha snakket sant om livet» underveis. Det er klokskap i uttrykket «å gi fiskestang i stedet for bare fisk». Men skal det bli fisk på fiskestangen, må det være sant at det finnes fisk i vannet.


«Å snakke sant om livet» vil si å tørre å være ærlig også i møte med det mørke. «Min sorg blir ikke borte ved at jeg vet du også sørger». Men både voksne og barn har trøst i å vite at en ikke er alene om å ha det vanskelig, kjenne på savn og oppleve motgang. Opplagt sier du kanskje – ja, men hvorfor tror da så mange de er alene om å ha det vanskelig?


For det er sant at mange par og personer sliter. Grunnene kan være så mange. Noen har det vanskelig fordi de mangler nærhet til partner, andre fordi de krangler vondt med ektefellen, flere fordi de lever i vanskelige familierelasjoner, noen fordi de har dårlig arbeidsdeling seg i mellom, andre par har lite penger. Atter andre har vanskelige arbeidsforhold og kollegaer som mobber. Det er så mye som kan være tungt å bære på.


Mon tro om noen kunne hatt det bedre om flere «torde snakke sannere om livet». Kanskje kunne mennesker i større grad være til hverandres støtte ved å være «matt og slitent gull», i stedet for «skinnende juggel som bare ser ut som gull».

Les gjerne også:

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?