Grue seg til jul #2

Kvinnen hadde mange venner, men ingen kjæreste. Det var heller ingen barn som holdt henne våken eller gav henne bekymringer på annet vis. Hvor ofte hadde hun ikke tenkt når andre klaget om håpløse ektefeller og nattevåk; vet du ikke hvor heldig du er? » – Men det sier jeg ikke høyt», sa hun med et smil …

Forsoning er et stort ord for de fleste av oss. Å forsone seg med det livet vi har levd og lever, kan være vanskelig. Levende liv inneholder begrensninger. Noen begrensninger gir rammer preget av sorg og tap. Mennesker kan først forsone seg «når tiden er moden» for dem selv. Jeg tenker denne kvinnen hadde kommet et langt stykke på vei da hun uttrykte sitt mål for forestående jul:

– I år skal jeg bli klar for å glede meg over at jeg har min bror og hans familie. Sorgen over at jeg ikke har en partner må bare få komme og være. Jeg kan ikke stoppe denne «rosa elefanten» av sorgtanker. Det jeg kan er faktisk å tillate at de finns i meg – og at disse tankene vil fortsette å være en del av meg så lenge jeg ikke har en partner og barn.

Disse sorgtankene løper parallelt med at jeg vet jeg er viktig for min bror og hans barn. Det gjør meg godt å være viktig for nevøene mine. For det er også sant – ikke bare at jeg er alene der sammen med dem. Det er viktig for meg å være viktig for noen. Hvorfor da ikke for disse som jeg er glad i som mine egne?

Takk for at jeg i disse samtalene med deg lettere ser at jeg skal minne meg om at jeg kan ha «to tanker i hodet samtidig», og begge er sanne, ikke bare de vonde!!

Les gjerne også

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?