Å tilgi seg selv

Å bebreide seg selv tapper en for verdifulle krefter. Å tilgi seg selv er ikke noe lettvint, men en mulighet til å plassere ansvar for handlingene og komme videre på en god måte. Selvbebreidelse er straff mot en selv. Mange av oss er flinke til det og erfarer at vi nettopp ikke kommer videre og dyrebare krefter blir borte.

Det er godt mulig at handlingen objektivt sett var dum, tåpelig og ansvarløs. Likefullt blir ikke det en gjorde ugjort fordi om en fortsetter å straffe seg selv med selvbebreidende tilsnakk og handlinger. Det er derfor sunt å øve seg i å tåle egne feiltrinn. Raushet skal ikke bare tilkjennes de rundt . «Alle gjør tabber – hva vi gjør med tabbene forteller hvem vi er», hevdes det.

Å tilgi seg selv er derfor en mulighet til å komme videre i livet ved å erkjenne, ta ansvar, legge det bak og forsone seg med det faktum at en gjorde feil. Feilen blir ikke borte, men huskes som en erfaring en kan lære av. Å tilgi seg selv innebærer derfor et løfte om ikke å bruke feilgrepet som kvelertak videre. Dette er uttrykk for sunn egoisme og avler mulighet for en raushet både overfor andre og en selv. Da kan såret gro innenfra og få lage ett arr som er penere enn om det hele tiden blir revet opp.

«OPP IGJEN»

Ett er sikkert – feil gjør vi alle og kommer alltid til å gjøre. Det hindrer oss ikke i å strebe etter å ikke gjøre samme feil på nytt. Samtidig som vi er rause nok med hverandre og oss selv i sannhetens øyeblikk og sier: OPP IGJEN – jeg kan reise meg igjen – og gir andre samme mulighet til;

«PÅ`AN IGJEN»!

Om det skulle være vrient å få til dette alene – ta gjerne kontakt med oss i SAMTALEN. Vi tilbyr varme og dyktige psykologer som kan hjelpe deg opp igjen.

Se gjerne også

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?