Folk flest ønsker seg jo gode parforhold som varer, men det kommer ikke nødvendigvis av seg selv. Drømmen er et lykkelig samliv hvor begge kjenner føler seg respektert og hvor alle de viktigste behovene dekkes. . Men det er ikke så lett å få til. Stadig flere søker hjelp for par-relasjonen hos våre psykologer, par- og familieterapeuter. Vi ser det er lurt å gi parforholdet oppmerksomhet og investere i det å ha det godt sammen.
Hos Samtalen - parterapi får dere nøkler til gode parforhold, basert på omfattende og anerkjent forskning av John Gottman (blant annet kjent fra boken «Hemmeligheter bak et godt parforhold»).
Forskningsbaserte nøkler til godt samliv
John Gottman, anerkjent psykologiprofessor fra USA, har gjort omfattende forskning på parforhold og studier av hva som gjør at noen par-relasjoner lykkes og andre ikke. Sammen med sine kone, Julie Schwartz Gottman, driver han forskningsinstituttet The Gottman Institute i Seattle der man har observert og intervjuet par i over 40 år.
Gottman-parets arbeid har hatt stor innvirkning på utvikling av moderne parterapi, og deres teorier om hemmelighetene bak et godt parforhold er anerkjent blant psykologer og parterapeuter verden over. Forskningen viser nemlig at det ikke er tilfeldig hvilke par som lykkes.
Gottmans 7 prinsipper
I det følgende forklares kort sju prinsipper som Gottman hevder er nøkkelfaktor til et godt parforhold.
1. Bli kjent med hverandre – utvid kjærlighetskartet
Par som er emosjonelt påkoblet hverandre kjenner til hverandres verden og holder seg oppdaterte om hverandres følelser og liv, både i fortid og nåtid. Et vellykket forhold krever at man virkelig blir kjent med partneren sin på et dypere nivå, og holder nysgjerrigheten for den andres livsverden vedlike. I min praksis hører jeg ofte: «Vi snakker ikke nok sammen i hverdagen om store og små ting», eller «hun er alltid opptatt med noe annet», «han har bare oppmerksomhet for mobilen» eller «vi snakker aldri om det som virkelig er viktig».
Dersom det er mangel på nysgjerrighet om partnerens følelser, interesser og indre livsverden, kan paret skli mer fra hverandre, og man kjenner kanskje på avstand i forholdet.
Gottman oppfordrer til å holde på nysgjerrigheten for hverandre og til å «utvide kjærlighetskartet» ved å eksempelvis stille åpne spørsmål, være nysgjerrig på den andre (i stedet for forutinntatt) og ta inn over deg de svarene du får.
2. Ta vare på hengivenhet og beundring
Et grunnleggende positivt syn på partneren og samlivet skaper et reservoar av gode følelser som gjør at vi tåler mer motgang. Det betyr at det er viktig å minne seg selv på partnerens positive egenskaper. Jo lengre man er sammen blir man også mer «vant» til de positive egenskapene til den andre, og kanskje får de negative attributtene mer oppmerksomhet etterhvert som man lever lenge med hverandre?
Gottman har sett at par som tar vare på hengivenhet og beundring oftere holder sammen over tid, og har det godt sammen. Øv deg på å se etter egenskaper og handlinger som du kan anerkjenne hos din kjære, og fortell partneren din hva du legger merke til og setter pris på. Vi vet jo selv at anerkjennelse varmer og det er godt å kjenne på partners beundring og hengivenhet. Ja, faktisk gjør det godt for den som formidler anerkjennelse også – og det gagner relasjonen deres.
I mange par vi møter er det ofte slik at en av partene, eller begge, lider under at de opplever at de ikke får nok anerkjennelse fra sin partner. Det gjør vondt, og avstanden mellom paret øker når det er slik over tid.
I terapi vil anerkjennelse på måter som merkes være et tema det jobbes aktivt med både i og mellom terapitimene, fordi dette er en av de viktigste bærebjelkene i et godt parforhold.
3. Snu dere mot hverandre
Gottmans forskning viser også at de lykkeligste parene er de som småprater, stryker hverandre på ryggen, tar oppvasken sammen eller sender hverandre små henvendelser og blikk for å få hverandres oppmerksomhet, kjærlighet, humor eller støtte. Man sender hverandre små invitasjoner til kontakt, og det er avgjørende at man ofte nok fanger opp de små invitasjonene fra den andre.
Hver gang dere gir og tar imot henvendelser mellom dere bygges det opp saldo på det Gottman kaller for parets «emosjonelle bankkonto». Den kontoen kan tjene som buffer når forholdet møter påkjenninger (og det gjør alle forhold). Dersom dere snur dere for mange ganger vekk fra partnerens henvendelser og invitasjoner på kontakt, vil det gi et signal til partneren om at du ikke setter særlig pris på den, og du signaliserer ønske om avstand.
Metaforen til Gottman er ganske god; Når bankkontoen er rimelig full merkes ikke små kontantuttak så godt (det er ikke så vondt at den andre bommer på meg i kommunikasjonen, fordi vi har det godt sammen stort sett). Mens når det er ganske tomt på kontoen merkes til og med de små uttak skikkelig godt, og man minnes om hvor skralt det står til på bankkontoen.
«Du har et valg,» sier Gottmann: «du kan vende deg mot partneren din fremfor bort. Gjennom gode besvarelser på hverandres henvendelser holdes romantikken levende». For mange er det en ryggmargsrefleks å snu seg bort når man kjenner seg avvist, misforstått eller bommet på i kommunikasjonen. Men Gottman oppfordrer altså til å gjøre det motsatte, nemlig å snu seg mot den andre.
I parterapi jobber vi ofte med hvordan det ser ut å snu seg mot hverandre, selv om man er i en konflikt eller noe kjennes sårt og sårbart ut.
4. La deg påvirke
Anerkjenn partnerens følelser og la ham eller henne få innflytelse på deg. La partneren påvirke avgjørelser du tar. Ta hensyn til hans eller hennes følelser og oppfatninger. Velg «oss» i stedet for «meg», og vær et team!
I praksis er det tydelig at de par som ikke tar hverandre med på det som oppleves som en viktig avgjørelse for begge, gjør at tilliten og nærheten svekkes. Da øker avstanden. Oppfordringen er: la deg påvirke! I terapi jobber vi med hvordan dette kan se ut, og øvelser i å være et lag der man påvirkes av den andre.
5. Løs de løsbare problemene
Gottman deler parproblemer inn i to kategorier: de løsbare og de vedvarende. De løsbare problemene, som ofte handler om praktiske gjøremål kan løses enklere enn de varige forskjellene.
I korte trekk, vil par som holder sammen og har det godt sammen oftere ta tak i «løsbare» problemer på en myk måte (i motsetning til brå), de evner å reparere og tar imot reparasjonsforsøk fra den andre, de får oftere til å roe seg selv ned og sin partner, og de inngår oftere kompromiss. Par som har det godt sammen over tid, sier Gottman, kjennetegnes også av at de håndterer følelsesmessige sår fra konflikter seg imellom, på gode måter som skaper mer nærhet enn vedvarende avstand.
6. Ut av fastlåste konflikter
Vedvarende problemer er uoverensstemmelser som vanskeligere lar seg løse, og som vi må lære oss å leve med. Det kan for eksempel være at den ene partneren ønsker seg barn og den andre ikke, eller den ene vil oftere ha sex enn den andre, man har ulikt syn på religion, oppdragelse eller familie, eller har fullstendig ulik ordenssans.
Ofte fører grunnleggende motsetninger til fastlåste konflikter som tilspisser seg ettersom tiden går, om man ikke er varsom og er bevisst ulikhetene. Problemet er ikke primært at et par har ulike ønsker, drømmer og ideer – for du finner ingen som er helt lik deg selv (og ville det egentlig vært det beste?). Spørsmålet er hvordan de snakker og kommuniserer om det som er ulikt. Å lære hvordan man snakker om disse litt mer sårbare temaene og inngå midlertidige kompromisser, er i høyeste grad mulig.
De lykkelige (tilfredse) parene takler vedvarende forskjeller i større grad med humor, de respekterer at de er forskjellige eller sørger for å kompensere for sine mangler.
I terapi hjelper vi par nettopp til å snakke om temaer som fort oppleves som nesten umulige å snakke om på egenhånd uten at man ender i en diskusjon eller konflikt. Hos Samtalenser vi ofte at par opplever og sier: «Det hjelper mye å ha en tredjepart i rommet når vi snakker om dette». Målet med parterapi er blant annet å gi verktøy dere kan gjøre bruk av, og som etterhvert hjelper dere til å mestre disse samtalene bedre på egenhånd. Etterhvert kjennes ikke temaene i vedvarende konfliktene så skumle, og man har noen verktøy som hjelper.
7. Mening
Par som får forholdet til å fungere kjennetegnes ved at de har tradisjoner som gjentas og skaper følelse av samhold og kontinuitet. De er også flinke til å støtte hverandres ulike roller i livet, og har gjerne samsvarende oppfatninger når det gjelder oppdragelse, familieverdier, tro og religion.
Å bli kjent med hverandres innerste ønsker og mening for livet gjør at dere begge kan oppleve at dere sammen kan nå ønskene og målene deres i livet. Det er godt når man kjenner mening i parrelasjonen, og man jobber mot samme mål som par.
Effekten av å si unnskyld
Gottmanns forskning fant også ut at par som var gode til å si unnskyld - altså ta ansvar for sin del i konflikten var lykkeligere enn par som ikke gjorde det. I partimer ved Samtalen ser jeg ofte at en eller begge parter ønsker en unnskyldning, da de først da opplever at partneren forstår og anerkjenner hans eller hennes følelser. Det er ikke sjeldent jeg hører: «Jeg kommer meg ikke videre før han forstår hvordan jeg har hatt det og kan vise anger», eller «Det var først når hun sa unnskyld og forstod mine følelser, at jeg kunne se i gjennom fingrene for andre ting som jeg ikke er helt fornøyd med».
Hva skjer når flere av de nevnte prinsippene ikke er tilstede?
Når kommunikasjonen preges av at flere av de sju nevnte prinsippene ikke er tilstede, er det sjanse for at kommunikasjonen preges av: Brå oppstarter i kommunikasjonen, kritikk, forsvar og forakt.
Når kritikk retter seg mot den andres karakter fremfor sak eller en bestemt ting personen har gjort, er en viktig forskjell. Ved kritikk av sin partner bør man fokusere på en bestemt hendelse (eks handling eller ord), snarere enn å tilskrive feiltråkket som en egenskap ved den andre. For eksempel er det mer hensiktsmessig å si: «det er irriterende at du glemte å kjøpe ...», eller «kan du neste gang prøve å huske ...?», enn å si «du husker aldri på noe av det jeg sier.»
Forakt viser vi når vi håner partneren. Det kan være å himle med øynene eller gjøre narr av partneren med ord eller kroppsspråk. Forakt er skadelig for et forhold og det skaper kun avstand og ytterligere konflikt.
Selvforsvar refererer stort sett til der vi ikke selv tar ansvar for eget bidrag i en konflikt, men hardnakket hevder at den andre har all skyld. Avvisning og tilbaketrekning er den aller mest ødeleggende for forholdet og kan være tegn på at forholdet er i faresonen. Når partneren eller en selv merker at det settes opp en usynlig mur, man kobler seg av konflikten og gjør seg utilgjengelig eller usårlig er det gode grunner til å søke hjelp. Det kan være svært vanskelig å komme seg ut av et slikt mønster på egenhånd – men det finnes håp!
Hjelp til å tre ut av konfliktdansen
Erfaringer med par som har låst seg fast i et destruktivt mønster, som også ofte kalles for «konfliktdanser», har ofte god hjelp av å gå til en parterapeut. Det kalles en dans fordi par ofte begynner å være i konflikt med hverandre på liknende måter fra gang til gang, der det kan se ut som at de danser de samme trinnene for seg selv og med den andre, om igjen og om igjen – selv om dansen ikke er god. Etterhvert er dansetrinnene i konflikten blitt så kjente at det er vanskelig å trå ut av dem, og snu situasjonen og kommunikasjonen til noe bedre, og heller komme den andre i møte.
Endel par beskriver kommunikasjonen som fastlåst og nesten umulig å bryte ut av når de kommer til første terapitime. Det å få innsikt og utforske og reflektere sammen i et trygt rom det paret opplever at de er fanget i, bidrar ofte til at de kommer seg videre på gode måter.
Det er så fint å få observere at par etterhvert opplever at de forstår hverandre bedre og aksepterer hverandres ulike perspektiv og forskjeller, og at de oftere snur seg mot hverandre i stedet for bort. Det er tydelig at når partene gir hverandre anerkjennelse på opplevelser og følelser, så begynner en bevegelse ut av det destruktive (danse)mønsteret som de kanskje har kjent seg fanget i.
Jeg ser også ofte at par som kommer for å forebygge parrelasjonen før konfliktene har satt seg fast gjør en god investering i familielivet.
I Samtalen hjelper vi par med å styrke områder i parforholdet som man ut fra forskning vet er suksessfaktorer for varige, gode parforhold, og vi jobber ofte etter Gottmans teorier og prinsipper i parterapi.
Kilde: John Gottman (1999 & 2015), «Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold», Oslo: Pantagruel Forlag.
---
Ønsker du og dere hjelp til å bedre parrelasjonen, og finne måter å styrke forholdet på? I Samtalen møter du trygge og erfarne parterapeuter, som gjerne bistår dere. Velkommen til oss!
Les gjerne også:
En selvopplevd historie fra en pappa på PAR-Sjekk
Emosjonsfokusert parterapi (EFT)
Denne artikkelen ble først publisert 18. November 2021