Sommer på hell

Ett par jeg møtte i terapi glemmer jeg aldri. Det de fortalte meg hadde skjedd sommeren før, og hadde startet med store forventninger og endt i den dypeste sorg og fortvilelse. Sammen med nære venner hadde de planlagt sin livsreise og sommerferie. Alle fire hadde spart og planlagt lenge. Nå skulle ferien bare plukkes, men så…

De mistet sine venner dager før avreise. Fortvilelsen var fullendt.
De forstod ikke hvordan de kom gjennom tiden, både dagene de skulle ha vært på reise og tiden etterpå. » – Men som du vet», sa de til meg: «…tiden går uansett på ett vis …»

Da de kom til meg hadde de kommet langt i sorgprosessen og var på vei fremover igjen. Det de trengte hjelp til var å finne tilbake samtalene seg i mellom. I tiden etter ulykken hadde de snakket lite – de var begge tilbaketrekkere. Dette paret hadde mye godt å bygge på og hadde ikke såret hverandre for mye i sorgen, men de savnet de dype samtalene og nærheten til hverandre. Nå kjente de begge på gryende avstand. Det skremte, samtidig som de opplevde at det var vanskelig å komme i gang igjen…alene.

I terapien gikk jeg forsiktig frem og sakte, men sikkert fant de temane og nærheten de hadde. Dette paret hadde grunnmuren for samlivet i behold. Den var stødig nok, selv med sprekkene sorgen og livet hadde gitt.

På slutten av prosessen sa de til meg:

  • Du har hjulpet oss. Nå har vi etablert nye vegger. Veggene er sterkere, stødigere og kanskje enda til vakrere enn før vi skulle ha reist. Gevinsten er likefullt for dyrekjøpt!
  • Samtidig er det så godt å ha det godt igjen! Sikker på at vennene våre unner oss det». 
  • Vi har bestemt oss for å gjøre reisen. Vi skal oppleve både for dem og oss!
  • Nå har vi tro på at vi er sterke nok sammen!

Om du eller dere kjenner at det kunne vært godt å komme til en som kunne sett situasjonen litt utenfra – ikke nøl med å ta kontakt. Det kan bli din viktigste investering!

Forslag til videre lesning:

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?