Emosjonsfokusert terapi kan hjelpe
Emosjonsfokusert terapi skiller seg fra andre terapiformer ved at følelsene er i sentrum. Målet med emosjonsfokusert terapi er å bli kjent med sine følelser, hvordan følelser kan bli problematiske for en, samt lære å tåle og å regulere følelser når de oppstår.
Stress inn mot ferien
Stress er noe de fleste av oss i vesten har et forhold til. Ofte forekommer stress når vi må omstille oss, som i overganger mellom helg og hverdag, eller fra ferie til hverdag. Flere måneder i året er særlig travle for de fleste av oss. Dette kan innebære oppstart av aktiviteter og prosjekter - både privat og på jobb, planlegging med ajourføring av prioriterte arbeidsoppgaver og planlegging av overganger i forbindelse med barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter. Flere kan også kjenne på økt indre uro og stress som følge av at rutinene kanskje må endres. Rutiner innebærer forutsigbarhet og trygghet for mange.
Gleder meg til ferien - men gruer meg til perioden etter, det er faktisk den mest stressende tiden i hele året! Klient 35 år, småbarnsmor, student og lærer i videregående skole
De fleste av oss bruker litt ekstra krefter til å omstille oss i overganger. Stress kan av og til utvikle seg til å bli mer uheldig for oss, ved at det går ut over egen mental helse, arbeidsevne og våre relasjoner. En litt urolig og stresset person kan fremstå mer opptatt av seg selv enn de rundt. Personen kan bli litt «brå» og bestemt, og dette kan oppleves skremmende for noen. Da kan det være fint å stoppe opp og bli bevisst hvilke signaler en sender ut, for så å forsøke å endre mønsteret. Motsatt kan også den stressede personen trekke seg mer inn i seg selv, og kommunisere mindre med omgivelsene.
Tekst: Psykolog Caroline Verdich hos Samtalen psykolog i Oslo
Positivt og negativt stress
Det skilles mellom positivt- og negativt stress. Det som avgjør om stress er positivt eller ei, er hvorvidt en kjenner på mestring rundt det som gir stress. En person kan ha mange oppgaver på jobb en uke som personen mestrer og kjenner på positiv energi rundt, dette vil da betegnes som positivt stress. Motsatt vil negativt stress omhandle aktiviteter eller relasjoner som tynger og får en til å føle på mer krevende følelser, som manglende mestringstro, bekymring eller nedstemthet. Det er den negative formen for stress som tapper for energi og gir krevende følelser på sikt, og det er denne en vil forsøke å endre gjennom samtaleterapi.
Stress i familien eller par-relasjonen
I en familie, er det ikke uvanlig at stresset hos en forelder kan virke inn på de andre familiemedlemmene. Å være rundt en stresset person kan fort gi en følelse av å være mindre viktig eller avvist. Personen som er stresset vil kunne kjenne på dårlig samvittighet for å ikke være til stede for de rundt. I en par-relasjon, kan den stressede parten være bevisst den dårlige samvittigheten, men likevel fortsette å prioritere det som gir økt stress.
I emosjonsfokusert parterapi er det en målsetting at begge kan komme i kontakt med og å uttrykke sine følelser overfor den andre. Først når dette er gjort, kan en forstå og gjør enoe med behovene og ønskene som ligger bak følelsene. I mange tilfeller kan dårlig samvittighet, følelse av å være mindre viktig eller avvist, løses med å snakke med sin partner om hva en faktisk føler. Noen ganger er det så mye stress og krevende følelser i en par-relasjon at det kan være godt å få hjelp til å heve blikket, og samtidig få et språk for sine følelser. Mange ganger kan paret også ha et ulikt språk for følelser og behov i parrelasjonen. Dersom den ene er stresset, vil et umiddelbart behov for egentid og fysisk avstand ofte oppstå, hvilket kan medvirke til at den andre får et økt behov for bekreftelse og nærhet. Disse motstridende behovene kan føre til ytterligere uoverensstemmelse i parrelasjonen, og igjen utvikle seg til å bli et negativt mønster. Å forstå den andres behov gjør at det blir lettere å tilpasse seg den andre, noe som igjen vil styrke omsorgen og kjærligheten i par-relasjonen.
Å jobbe med følelser i terapi
Noen er litt redde for å gå inn og jobbe med sine følelser, noe som er helt naturlig da ingen ønsker å kjenne på smertefulle følelser. Likevel viser forskning at ved å jobbe med følelser på ulike nivåer, kan det gi bedre resultater på lengre sikt. Ønsket er å bli bedre rustet til å håndtere en neste stressende livsperiode på en mer konstruktiv måte.
Det skilles mellom primære og sekundære følelser. De primære følelsene er mer tilpasningsdyktige, og de sekundære følelser kan derimot skape større utfordringer for en. Å være irritert eller bekymret er ofte sekundære følelser som følger med det å være stresset. Ønsket i emosjonsfokusert terapi er å jobbe seg gjennom de sekundære følelsene for å få kontakt med primære følelser som ligger bak. Primære følelser til det å være irritert eller bekymret, kan være frykt eller tristhet for å ikke ha overskudd og krefter til å gjøre det en vanligvis får til. Ved å få tilgang til frykt og tristhet kan en igjen få kontakt med behovene som ligger bak følelsene. Det kan være at en trenger mer ro og egentid, eller å snakke med noen om hvordan en faktisk har det, hvilket igjen kan føre til en raskere bedring ut av stresset.
Når gamle ting påvirker
Ofte kan følelser som har rot i vonde opplevelser i fortiden, komme tilbake til en når en er sliten og har mindre overskudd. Da kan det være fint å få hjelp til å forstå hva de smertefulle følelsene handler om, og hvor de kommer fra. Unødig bekymret kan for eksempel oppstå fordi en ikke yter like godt på jobb i en periode. Det kan da ligge gamle følelser bak knyttet til for eksempel å ha blitt kritisert, avvist eller blitt gitt en dårlig karakter til, noe som gjør at bekymringen kan bli sterkere enn den hadde trengt. Det å da få hjelp til å stoppe opp og kjenne etter, sortere i hva som er hva, samt få et språk for sine følelser, kan bidra til at en forstår seg selv bedre, med hensyn til sitt levde liv og stresset i nuet. Ønsket er ikke at en skal forbli nede i smerten, men at en kan jobbe seg igjennom den.
Fokusering som del av Emosjonsfokusert terapi for stress
Det er kommet en rekke oppmerksomhetsnære måter å håndtere stress på, som yoga, mindfulness og pilates blant annet. Psykologer har i flere år vært interessert i hvordan kroppsbevissthet påvirker vår mentale helse. Innen emosjonsfokusert terapi jobber en med fokusering. Fokusering er en metode som minner om mindfulness, og som brukes for å stoppe opp for å få kontakt med følelsene og kroppen. Å få hjelp til å fokusere, er spesielt godt i perioder med mye stress, nettopp fordi stresset hindrer en fra å være til stede i nuet.
Ressursfokus som del av Emosjonsfokusert terapi for stress
Noen ganger kan ressursfokus, og rådgivning fra en terapeut være nødvendig dersom personen har mye stress i livet. Det kan handle om å få hjelp til å løfte blikket, og å akseptere at noen ting for være godt nok for en stund. Det kan også hende temaer knyttet til det å sette grenser i relasjon til andre vil være sentralt i håndtering av stress.
Ønskelig utfall av terapien
Å få en opplevelse av at en mestrer å ha, tåle og regulere følelser som før har gitt utfordringer, kan føre til at nye og mer tilpasningsdyktige følelser slipper til. Ifølge Leslie Greenberg som er en av de store fagpersonene bak emosjonsfokusert terapi, er nettopp det å endre følelser med følelser et av grunnarbeidene innen terapiretningen. Økt forståelse overfor seg selv, sine følelser og sitt levde liv kan bidra til at neste stressende livsperiode kan bli mer håndterbar. En kan raskere forstå varselsignalene samt stoppe opp i tide, slik at det ikke går så langt at stresset får utvikle seg og bli mer satt eller uheldig for de rundt.
Se gjerne også:
Velkommen til psykologene hos Samtalen! Vi prøver å ha kort ventetid og være så tilgjengelige og fleksible som mulig. Vi tilbyr terapi fra kl 7-22 på hverdager og kl 12-15 på lørdager. Vi tilbyr konsultasjoner i våre flotte lokaler i Ibsenkvartalet rett ved Oslo Tinghus. Eller du kan få online-time, og slippe reiseveien. Da betaler du enkelt og greit med Vipps, og vi benytter Conferere som er en trygg og sikker digital plattform. Velkommen til oss i Samtalen-psykolog-par-familie.
Denne artikkelen ble først publisert 24. Mai 2022