Fra rovdrift til selvivaretakelse, del 1
Hva er stress og når blir det et problem?
I denne artikkelen kan du lese om hvordan du steg for steg kan lære deg å håndtere stress bedre.
I noen perioder i livet kan man kjenne seg overveldet, stresset og sliten. Dagligdagse oppgaver kjennes brått tunge og uoverkommelige. Det kan føles som om du er tynt smurt utover og kommer til kort på livets arenaer. Uansett hvor mye energi og krefter du bruker er det som om du aldri kommer i mål eller får oversikt, og du begynner å kjenne deg utmattet og tom. Kanskje kjennes dette som vondter i kroppen, hodepine og urolig mage. Kanskje kjenner du det som at du lettere tar til tårene eller har kortere lunte.
Andre blir mer engstelige og bekymrer seg for fremtid eller situasjoner som tidligere ikke har vært vanskelige. Du kan kjenne på følelsesmessig nummenhet, du kobler deg fra verden og har en følelsesmessig distanse til det som skjer, og bryr deg kanskje mindre om det du tidligere var opptatt av. Kanskje kjenner du på vansker med hukommelsen, du blir mer distre og glemmer ting i hverdagen.
Mange opplever forstyrret søvn, at det er vanskeligere å få sove, eller at du våkner midt på natten og grubler eller har uro i kroppen. Alle disse symptomene er viktige signaler på at du er for stresset og at du bør ta grep for å roe ned og ta tilbake kontrollen over hverdagen og livet.
Stress er en sunn menneskelig respons som hjelper oss å prestere bedre og yte vårt beste i situasjoner som utfordrer oss. Psykologspesialist Ingvild Rongved Lind
Stress – hva er det?
Stress er en sunn menneskelig respons som hjelper oss å prestere bedre og yte vårt beste i situasjoner som utfordrer oss. Når vi opplever en stressor (det kan være fare, løpe til bussen, krevende situasjon på jobb, flytting) settes vårt sympatiske nervesystem i gang og gjør oss klare til å flykte eller kjempe (fight-flight). Pulsen øker, fordøyelsessystemet settes på pause, og pustefrekvensen øker. Det skilles ut adrenalin og stresshormonet kortisol og vi er i beredskap - klare til å håndtere det som kommer. Når stressoren er over kobles det parasympatiske nervesystemet på og vi roer oss igjen.
Ifølge Hans Selyes stressmodell fra 1936 går kroppen gjennom tre faser i reaksjon på stress:
- Den første- «alarmfasen» -er en kort periode med aktivering for å hanskes med den stressende hendelsen («fight or flight»). For eksempel i det du oppdager at en bil nærmer seg deg nå du krysser en gate og hopper unna, eller i det du oppdager at du har forsovet deg og mobilserer for å komme deg ut døren.
- I neste fase – «tilpasning» - inntar kroppen en viss grad av aktivering for å tåle langvarig stress. For eksempel når det pågår en konflikt på jobb eller en står i ekstra belastninger på hjemmebane. Hvis dette pågår over lang tid uten mulighet til god hvile, har dette negative følger – man føler seg blant annet sliten, konsentrasjonen blir svekket, og opplevelse av livskvalitet blir redusert.
- I tredje fase – «utmattelse» - er ressursene oppbrukt, og utmattelse, sykdom og i verste fall kollaps inntrer. Dette er det vi også kaller utbrenthet - det er tomt for krefter og energi.
Når blir stress et problem?
Problemet med stress oppstår når vi står i belastende sitasjoner over tid og ikke opplever tilstrekkelige perioder med hvile eller restitusjon. Det kan også være at det er for mange forhold man ikke kan kontrollere, eller at man ikke har påvirkning på det som skjer. Dette betyr at man fint kan mobilisere mens det pågår en krise, mens en pusser opp huset eller er i sluttfasen på et stort prosjekt. Faktisk vil stresset bidra til at man presterer bedre og er mer påkoblet situasjonen.
Når det derimot kommer flere ting oppå hverandre eller det ene prosjektet bare går rett over i det andre og krever maksimalt av oss hele tiden vil det begynne å tære på oss og potensielt gi seg utslag i fysiske og psykiske symptomer og at vi ikke yter like optimalt lenger.
Stress er en subjektiv opplevelse og det er ulike faktorer som påvirker den enkeltes stressreaksjon. Alvorlige belastninger i barndommen kan for eksempel gi større utskillelse av stresshormoner ved belastninger i voksen alder enn hos andre som ikke har tilsvarende erfaringer (Solis m.fl 2015).
Måten den stressende opplevelsen fortolkes på, har stor betydning for hvor negativt den virker på oss. Det er slik at vi har med oss ulike forutsetninger inn i situasjoner slik at to ulike personer vil kunne oppleve en situasjon svært ulikt, og dermed også bli ulikt stresset av den. For eksempel vil den samme negative tilbakemeldingen fra en leder oppleves svært ulikt for den som tenker at det var uflaks eller handler om noe i situasjonen, enn den som blir rammet i selvfølelsen og tenker de er dårlige i jobben sin. Den kognitive stilen vi har påvirker på denne måten også stressnivået.
Når man over tid opplever at ressursene ikke strekker helt til, at belastningene overstiger mestringen og at stressresponsen er på høygir kan det gi sterke fysiske og psykiske utslag som beskrevet over. Det kan føles vanskelig å sortere i hva som er viktig og ikke, og man kan føle seg fastlåst og uten mulighet til å se hva som kan bedre situasjonen.
Når man over tid opplever at ressursene ikke strekker helt til, at belastningene overstiger mestringen og at stressresponsen er på høygir kan det gi sterke fysiske og psykiske utslag Psykologspesialist Ingvild Rongved Lind
Kjenner du at du er på vei mot utmattelse eller utbrenthet, eller kanskje allerede er der, husk at det aldri er for sent å begynne å ta vare på seg selv. Les videre HER for mer utfyllende om hva du kan gjøre.
Forslag til videre lesing:
Denne artikkelen ble først publisert 2. Januar 2024