Hun smilte skjevt til meg og spurte prøvende: " - Kan du hjelpe oss?"
De fleste mennesker ønsker å ha det godt, og gjør det de tror kan gi dem et godt liv. Men noen og enhver kan "gå seg vill" i seg selv i blant. I slike situasjoner blir perspektivet fort kort, egne behov forvirrende og intimiteten sparsom i parforholdet.
Hva gjør man så for å ha det bedre?
Noen par klarer på egen hånd å rydde opp og stake ut en bedre kommunikasjonskurs. Andre søker oss for hjelp og får den, mens noen dessverre gir opp, kanskje før de har sjekket ut muligheten det gir å starte med seg selv. For faren for å gå inn i de samme fellene ved neste korsvei, er stor for de fleste av oss om vi ikke er bevisst hva vi bringer inn i møte med de(n) andre. For det er rart med disse "nissene" - de har en tendens til å "bli med på lasset". Dette lasset blir dessverre med fordi en selv drar i tømmende, eller?
Dette paret fikk hjelp. De kom tidsnok for terapi. Hva var så oppskriften?
Spørsmålene de var villige til å stille var: Hva skjer med meg selv i disse situasjonene? Hva møter jeg deg med? Klager jeg slik jeg mener, eller opplever du at jeg kommer med en anklage? Hva skjer "innenfor min egen skjorte" i hendelsene?
Ikke alt de oppdaget i seg selv var så vakkert, men selv om de følte seg såret, misforstått og urettferdig behandlet, turte de å være ærlige og åpne, både om hva som såret, hvorfor og hvordan.
Dette paret levde et helt normalt liv med forventninger om å gripe de beste mulighetene. Men lykken var ikke påtrengende for dem. De sa selv at de først ble lykkeligere, da de startet prosessen med å finne ut mer om seg selv. De våget å åpne seg mer for hverandre, selv om de var såret.
Første styremøte hadde de med seg selv. Her avtalte de begge – hver for seg – at de ønsket den andre og ville jobbe for det.
Andre styremøte var også bare med dem selv. Her fant de frem til hva de opplevde som viktigst i parforholdet.
Dette paret var enige om hva som måtte være på plass og svaret gav de hverandre i tredje styremøte. I dette møtet klarte de å lytte til hverandre fordi "… du hadde lært oss hvordan vi skulle snakke sammen".
Budskapet i denne tredje samtalen var like enkelt som vesentlig: " Jeg må være trygg på deg". "Jeg må kunne regne med deg". Med andre ord; en helt vanlig forventning og forutsetning for godt samliv, men så vanskelig om nærheten i forholdet har avtatt...
Hva som er trygt og hva som er å kunne regne med den andre, er ikke entydig gitt. De startet derfor med samtaler om innholdet i hva trygghet var for dem selv. Hvordan ønsket de å bli møtt? Hvor var de sårbare i seg selv? Hvor trengte de forståelse og bli tatt ekstra hensyn til? Hvor hadde de sin styrke? Hvor følte de at de kom til kort?
" - Vi vet at tilbakefall vil skje - vi er jo dem vi er - men nå vet vi hvordan reparere", sa de i siste time. De hadde kommet et godt stykke på veg mot tryggere tro på hverandre.
Der det er ønske og vilje til endring, er det meste mulig, for det er mye du selv kan gjøre for å ha det godt i parforholdet. Søk oss om hjelp om du opplever oppgaven for vanskelig å gjennomføre på egenhånd.
Se gjerne også
Denne artikkelen ble først publisert 22. Juni 2020