Vi er alle mennesker som noen ganger glemmer at også vi har hatt «en første gang». Når dette oppleves i nære relasjoner, kollegafellesskap eller blant venner, oppleves det som nedvurdering. Å nedvurdere gjør vi alle. Gjør vi det for mye kan det undergrave den gode samtalen (relasjonen) vi ønsker oss.
Det sies at vi trenger minimum tre måneder for å takle å være i ny jobb. Min erfaring er at det ikke er uvanlig med lengre tid og for nytt bosted kanskje to år? En vil så gjerne prestere, oppfattes som kjent, vise seg oppgaven verdig, eller bare enkelt sagt; mestre godt. For å kompensere kan noen ty til selvros, bruke mange ord, mens andre blir stille, usynlige og noen tar i bruk småløgner. Alt så inderlig menneskelig, tenker jeg.
Mine foreldre fortalte oss barn at vi ikke skulle «glemme at kua har vært kalv», uten at de dermed ville at vi ikke skulle verdsette oss selv. Ordtaket er nyttig. Det minner oss om å være ydmyke, rause og imøtekommende mot dem som ikke synes at ny jobb, ny partner, nytt ekteskap, ny leilighet, ny skole, første svangerskap, nye venner, nytt sertifikat, er så enkelt. For det kan føles ensomt å være blant mestere (ku) - særlig blant dem som har glemt at de har vært noviser (kalv) en gang ...
Kanskje vinner vi selv den største gevinsten om vi hver dag er bevisst denne visdommen!
Forslag til videre lesning:
Denne artikkelen ble først publisert 11. Mai 2020