Har du vonde følelser, og lurer på hvor de kommer fra?

Vonde følelser Føler meg tom Uro skam depresjon angst stroller g727e346eb 1920
Vonde følelser Føler meg tom Uro skam depresjon angst stroller g727e346eb 1920

Om skam, sårbarhet og vonde følelser


Alle kan føle skam. Det er en helt vanlig følelse som vi alle vil føle på mange ganger i løpet av livet. Men når vi føler mye skam, ofte og kanskje for ting vi egentlig ikke trenger, kan det ha stor
negativ innvirkning på hvordan vi har det med oss selv, og de rundt oss. Det er hjelp å få. Men da må vi ha et trygt sted for å utforske den og for å snakke om det.

I vårt samfunn brukes ordet skam i ulike ord og uttrykk. Man snakker om flyskam, skammekroken,
kjøttskam og man sier “Hen burde skamme seg”. Det er dog neppe mange barn i dag som blir sendt
i skammekroken, og godt er det. Fordi hvis det er én ting jeg har lært i terapirommet så er det at
ingen meningsfull endring springer ut i fra skam. Og selv om vi ikke sender barna i skammekroken lenger eksplisitt, har mange av oss opplevd å bli snakket til, behandlet eller fått en eller annen form for tilbakemelding som har påført oss skam, direkte eller indirekte. Men er det så farlig da, kan man undre seg. Er det ikke noen ganger et nødvendig korrektiv for uakseptabel adferd? Ja og nei. Mest nei.

Det var godt å snakke om hvordan jeg har det, jeg føler meg lettet og har fått tro på at jeg skal få til å ta noen gode valg for meg selv fremover. Mann 36 år, klient hos Samtalen

Refleksjon skrevet av Psykolog Ida Blakely Campbell i Samtalen psykolog i Oslo:

Psykolog i Oslo og online hos Samtalen
Psykolog i Oslo Sentrum, Ida Blakely Campbell


Følelsene våre sier noe om behovene våre og hva som er viktig for oss. Mange som kommer i terapi kan oppleve at de i varierende grad er frakoblet egne følelser. Psykolog i Oslo Ida Blakely Campbell, Samtalen psykolog i Oslo sentrum og online


I utgangspunktet har vi seks grunnfølelser. Disse er glede, sinne, tristhet, skam, avsky og interesse/
overraskelse. Følelsene våre sier noe om behovene våre og hva som er viktig for oss. Mange som kommer i terapi kan oppleve at de i varierende grad er frakoblet egne følelser. Når kjennskap til
følelsene våre da er nøkkelen til å forstå behovene våre og nødvendig for å ta valg, er det da lett å
ende opp et sted man ikke vil være, enten praktisk eller følelsesmessig.

Av disse seksgrunnfølelsene er nok skam den følelsen det prates minst om. Jeg tror det er få som ringer en venn og for eksempel deler, “Jeg tror jeg har mye skam knyttet til hvem jeg er som mor” eller “Jeg tror skam er grunnen til at jeg ikke greier å gjøre noen endringer med jobbsituasjonen min”. Som samfunn og som individer er dette en følelse vi har lite kjennskap til. Kanskje det er fordi den er så vond, og trives best i mørket.

Kort sagt er skam følelsen som sier “Det er noe med meg som er feil”. I øyeblikket kan skam være
følelsen av at man har gjort, sagt eller tenkt noe man ikke skal. I tillegg slutter man gjerne at det er
på grunn av hvem man er og hvordan man fungerer. Er man ikke så bevisst denne følelsen er den ofte vanskelig å få tak i mens man er i den. Min erfaring er at det er vanskelig å være seg bevisst
skammens tilstedeværelse, nettopp fordi skam ofte får alt til å føles tåkete og paralyserende. Den setter kroppen i en “frys-tilstand” og svekker vår evne til å tenke og handle klart. Dette er dette som
gjør skam til en følelse som i liten grad fungerer for å skape positiv endring og gjør at lite godt kommer fra tiden vi tilbringer i “skammekroken”.

Det er noe med meg som er feil! Klient hos Samtalen, kvinne 42 år


Skam er en ekstremt vond følelse. Ofte blir det til at vi ønsker å skjule det som trigger skam fra omverdenen, da denne følelsen truer vår følelse av å være akseptert, føle tilhørighet og kjærlighet/
nærhet til andre. På denne måten påvirker den vår samhandling med verden rundt oss i stor grad.
Hva som trigger skam i oss er sammensatt og individuelt. Det kan være relatert til familiebakgrunn, kjønn, økonomi, utdannelse og utseende, for å nevne noen. Altså ting vi alle forholder oss til. Å ikke ha lappen som en 45-år gammel mann betyr ikke nødvendigvis det samme i vårt samfunn som en 45-år gammel kvinne uten lappen. På denne måten kan kjønn være en stor faktor i hva som kan trigge skam.

Har du lyst til å få det bedre? Å erkjenne utfordringer og søke profesjonell hjelp er ofte et vendepunkt.

Erfaringer eller oppdragerstilen vi har opplevd fra våre foreldre eller andre nære omsorgspersoner kan også bidra sterkt til hva som trigger skam i oss, hvor mye og hvor ofte.
I dagligtale er det vanlig å snakke om å ha dårlig samvittighet eller å bære på skyldfølelse. La oss kjapt skille skam og skyld, for de er ikke helt like. Skam går på hvem vi er, mens skyld handler om
hva vi gjør. Samboeren din kommer og sier “Glemte du å sette på oppvaskmaskinen eller?”.
Kjenner du skyldfølelse vil tankene dine kanskje høres ut som “Søren, det var dumt. Nå må all oppvasken stå på benken mens vi lager middag. Jeg ble så oppslukt av tv-programmet mitt, dette
skal jeg prøve å ha bedre rutine på”. Det er kanskje litt ubehagelig å få en slik tilbakemelding, men man greier etter hvert å legge det fra seg og fokuserer på å forbedre seg fremover. Skyld er sånn sett en følelse som hjelper oss, selv om den er ubehagelig. Skam vil heller lede til tanker som, “Jeg får aldri ting med meg. Hvorfor greier jeg ikke å holde det rent og ryddig hjemme? Dette er så typisk
meg. Ennå en grunn til at jeg er vanskelig å bo med”. Da er vi nok mer over i tanker som er relatert
til skamfølelsen inni oss og disse er det vanskeligere å komme videre fra. Det er ikke alltid man er
seg selv bevisst disse følelsene og tankene. Da er det lett å reagere i øyeblikket og kanskje ty til en
av strategiene beskrevet lenger ned, enten å angripe eller trekke seg unna.
Alle behov har som regel en handlingstendens. Med det mener jeg at vi alle kan ha forskjellige reaksjoner og handlingsmønstre i forbindelse med bestemte følelser. Typiske handlingstendenser for ubevisst/uhåndtert/ukjent skam er at vi enten angriper eller trekker oss.

Når vi angriper legger vi gjerne skylden på andre for å lindre vårt eget ubehag. Psykolog Ida Blakely Campbell i Samtalen psykolog i Oslo

Når vi angriper legger vi gjerne skylden på andre for å lindre vårt eget ubehag. Samboer ringer og lurer på om du glemte å legge matpakken i sekken til den lille som nå er i barnehagen uten lunsj. Hvis du svarer “Ja ok, men er noe rart da når vi fikk så dårlig tid fordi du hadde glemt å smøre den i går kveld?”, -da kan det tenkes at skamfølelsen er aktivert. På grunn av den ukjente skamfølelsen blir det vanskelig å ta
ansvar for det som er vanskelig her og nå. Dette viser hvor dagligdags skam kan være. Når vi trekker oss er det gjerne for å skjule det vonde inni oss. Dette kan se ut som at du plutselig følte du
måtte vaske badet i stedet for å se på tv med familien, eller du tar deg en joggetur du egentlig ikke hadde planlagt for å komme deg vekk. Det som driver adferden (i dette tilfellet skam) er det som bestemmer hvorvidt adferden tjener oss eller ikke. Problemet er at hvis vi ikke er klar over at det er skam vi føler, kan vi heller ikke gjøre noe som hjelper oss når vi har denne følelsen.
I terapi-sammenheng er det veldig vanlig at skam dukker opp. Det er en følelse som er sterkt assosiert med psykiske plager og ubehag, og kan ramme selv den mest oppegående. Den er universell. Skam og sårbarhet er tett knyttet til hverandre. For å tørre å dele med noen hva som
ligger til grunn for skamfølelsen vår, må vi tørre å være sårbare. Sårbarhet kan enklest forklares som å vise hvem vi er, uten garantier. Når vi viser sårbarhet ønsker vi å bli møtt med forståelse,
aksept og trygghet. Dette er ikke alltid garantert. Men veien ut av skam er gjennom sårbarhet. I mine terapitimer er derfor det å skape trygghet og forståelse noe av det viktigste vi jobber med i
starten.

Hva skjer når vi kritiserer dem som står oss nær?


Det er med de som står oss nærest at evnen til å være sårbar og dele våre frykter, er mest avgjørende
for at vi skal kunne kjenne positiv tilknytning til dem. Vi kan ikke lære oss å slutte å føle skam, men ved å forstå hva som skjer når den treffer oss, kan vi hjelpe oss selv med å regulere og omsette følelsen til noe mer adaptivt, som for eksempel skyld og empati, for oss selv og for andre.

Tegn på ukjent eller ubevisst skam kan være tilbakevendende følelse av sinne i situasjoner hvor du føler at du overreagerer, mindreverdighetsfølelse, lav selvfølelse, avhengighetsvansker, perfeksjonisme, unngåelse eller vansker med å innrømme feil, og problemer med å sette grenser. Psykolog i Samtalen, Ida Blakely Campbell


Skammen kan være vanskelig å navigere i på egen hånd, nettopp på grunn av dens tåkete natur og
sterke innvirkning på oss. Det første man kan jobbe med vil være å gjenkjenne skammen og hva
som trigger den. Dette er en bevisstgjøringsprosess. Men bevisstgjøring i seg selv hjelper ikke oss
ikke alltid til å endre vårt følelsesmønster eller adferd. Derfor vil vil det å bli kjent med hvorfor den eksisterer og hvordan den fungerer hos deg være viktig for å få det bedre.

En ting er i alle fall klart fra forskningen og fra terapirommet: Å få hjelp til å gjenkjenne, uttrykke og vite hvordan du skal håndtere denne følelsen i et trygt rom vil kunne påvirke livet ditt til det bedre, for deg selv og antageligvis for de rundt deg også.

Referanser

“I thought it was just me, but it isn’t: Making the journey from what will people think to I am enough".  Brené Brown 2008

“Becoming your true self”. Vivian Broughton 2014.

Forslag til videre lesning :

I Samtalen arbeider vi for å ha kort ventetid og være tilgjengelige for deg som klient. Vi tilbyr behandlinger både på dagtid og kveldstid, samt fysisk og digitalt. Ingen pristillegg for kveldstimer og helgetimer. Strever du med stress, angst og bekymringer eller andre vonde følelser vil samtaleterapi kunne hjelpe deg til å få en bedre hverdag. Bestill time selv her på www.samtalen.no, da velger du først tjenesten du ønsker, deretter psykolog, og finner du selv tid som passer for deg. Du kan også sende en melding til kontakt@samtalen.no, skriv gjerne en kort kommentar om hva trenger hjelp til og når du ønsker time - så finner vi riktig psykolog og passende tid for deg!

Noen av våre klienter får timene betalt gjennom helseforsikring. Kanskje kan det være en løsning for deg?

Del gjerne artikkelen, dersom du kjenner noen som du tror kan ha glede av å lese den!

Vi tar imot klienter i alle aldre!

Kanskje trenger du en profesjonell person med taushetsplikt å snakke med? I Samtalen tar vi erfaring med å ta imot klienter i alle aldre.

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?

Bestill time