Hvordan ta vare på parforholdet under stress?

Par vår han vender seg mot henne
Par vår han vender seg mot henne

Hvordan ta vare på parforholdet under stress? Det vil denne teksten belyse... Caroline Verdich, psykologspesialist i psykoterapi, Samtalen psykologsenter og familiekontor

I mer stressende perioder er det å vende seg mot hverandre mer krevende, enten det skyldes ting internt i relasjonen eller ytre faktorer som oppstår rundt paret. Mange kan også havne inn i flere stressende livsperioder, og da kan det være spesielt viktig å stoppe opp og tenke over hvordan det kan påvirke parforholdet.  

Artikkel skrevet av: psykologspesialist Caroline Verdich i Samtalen Oslo Sentrum

Samtalens psykologspesialist Caroline Verdich tilbyr emosjonsfokusert parterapi for folk som opplever stress og ekstra påkjenninger.

Mange ganger kan en legge inn små endringer i hvordan en er med sin partner, slik at kursen settes i en retning som er holdbar for begge. Kanskje trenger begge å modifisere seg litt og bli litt mer årvåken på den andre og hvordan den andre har det i relasjonen?  

Å snakke om hvordan finne balanse mellom hva som er for lite og hva er for mye fokus på følelser i relasjonen kan bli sentralt Psykologspesialist i psykoterapi, Caroline Verdich

Det som ofte skjer med oss mennesker når vi er stresset over tid, er at vi vender fokuset mer innover, heller enn utover som til sin partner. Å vende fokus innover er dog helt nødvendig når en er inne i krevende perioder i livet, men det kan skape utfordringer for ens relasjoner dersom balansen blir skjev over tid. 

Vær tilgjengelig

Hva kan vi som par gjøre når stresset er der og lager utfordringer?  

Den anerkjente parterapeuten John Gottman (2016) har vært tydelig på betydningen av det å vende seg mot hverandre, dvs å henvende oss til hverandre, bry oss med hverandre, åpne oss for den andre. I forskningen har det vist seg hvordan det er nærende og godt for begge parter i parforholdet.  

Å vende seg mot hverandre handler om å invitere den andre inn, både til emosjonelt og fysisk nærvær (Gottman, 2016). Dette skjer gjennom kroppsspråk, mimikk og tale. Når begge vender seg mot hverandre bidrar det til gjensidig følelse av omsorg og bekreftelse og aksept.  

Godt samspill er vel drømmen. Ofte medfører anklager det motsatte av hva vi ønsker å oppnå...

Å invitere den andre inn kan være at en stiller åpne spørsmål uten å anklage den andre. Det kan være å lytte godt til den andre, stille åpne spørsmål, uten å komme med raske løsninger eller beslutninger. Ønsket er å skape et trygt rom som gjør det innbydende for den andre å åpne opp og fortelle om eventuelle sårbarheter.  

Dialogen mellom dere som par vil da kunne oppleves mer givende og meningsfull, hvilket kan koble dere tettere sammen. Å snakke om hverdagslige gjøremål og small talk er absolutt fint og viktig, men noen ganger kan det gi en følelse av distanse mellom paret som igjen kan føre til ensomhet for begge.  

Det er ikke uvanlig behovet for omsorg og å ha noen nær som ser en i det sårbare blir større når en har det vanskelig. Da er det ekstra vondt om relasjonen er kald og distansert. Å si noe om det som skjer på innsiden vil igjen kunne bidra til at den andre lettere kan "koble seg på", forstå og støtte. 

Oppmerksom lytting og åpne spørsmål til den andre er nyttig i stressede situasjoner - dette for å unngå misforståelser...

Å nå inn til hvordan den andre egentlig har det handler om å få bli litt kjent med den andres følelser. Åpenhet om å snakke om følelser er ulikt hos oss mennesker. Vi vet for eksempel at yngre mennesker og mennesker fra enkelte kulturer og oppvekstforhold er bedre på det enn andre. Har en foreldre som var gode rollemodeller i forhold til å snakke om egne følelser seg imellom, og som møtte dine følelser med aksept, validering og trygghet, er det større sannsynlighet for at du har et mer åpent og aksepterende forhold til dine og andres følelser i dag (Ansar og kolleger, 2020). Alle har følelser og følelsene er der fordi de vil fortelle oss noe om våre behov. De har en funksjon for oss. Og i stressende livsperioder er det helt naturlig at det koker litt ekstra under topplokket.   

Andre forhold som spiller inn for evnen til å vende seg mot den andre er personlighetstrekk (Gottman, 2016), og emosjonell stil. Emosjonell stil handler om hvordan en forholder seg til og uttrykker sine følelser (Stiegler, 2016). Enkelte er tydelige og åpne i sin emosjonelle stil mens andre er mer lukket og anonyme. Hos par der en er ulike i personlighet og emosjonell stil er det ikke uvanlig disse ulikhetene forsterkes i stressende perioder i livet. Den ene kan bli enda mer utforskende og "på" dvs pågående, mens den andre blir mer lukket og stille. Dette kan føre til at stresset og ubehaget øker ytterligere. Å ha det slik over tid er vondt og energitappende for begge.  

Dersom en står fast, kan parterapi hjelpe.  

  • I parterapi vil terapeuten hjelpe med å utforske årsaker som ligger bak utfordringene, slik at det blir lettere å løfte blikket sammen. 
  • Å snakke om hvordan finne balanse mellom hva som er for lite og hva er for mye fokus på følelser i relasjonen kan bli sentralt.  
  • Alle og enhver kan bli slitne av å hele tiden fokusere på følelser. Å finne arenaer hvor dere kan koble av sammen, gå en tur eller bare se film er også viktig i stressende perioder i livet.  
  • Har en mange sterke følelser som en ikke helt klarer å regulere, kan hjelp med å forstå, tåle og jobbe seg gjennom følelsene i individualterapi være sentralt. Da kan emosjonsfokusert terapi være en god metode. I motsatt tilfelle, om en har en opplevelse av å ikke føle så mye fordi en kanskje fra tidlig av har lært å avbryte seg selv fra å føle, tilbys intervensjoner med hensikt om å vekke følelser.  
Ikke alltid lett å få til harmoni i parforholdet...

Et godt parforhold handler om gjensidig respekt, ubetinget kjærlighet, åpen kommunikasjon som igjen bygger tillit og emosjonell og fysisk nærhet. 

Å jobbe mot å forstå hverandre bedre i stressende perioder vil kunne bidra til at stresset kan bli litt mindre for begge. Ønsket er å bli litt mer ydmyk, og mindre stolt i relasjon til den andre. Det kan også bidra til at en blir bedre rollemodeller for andre, som for eksempel for egne barn. 

Referanser:

Gottman, M.., John, 2016. "Snu deg til meg!" 

Stiegler, J. R. (2016). Emosjonsfokusert terapi. Å forstå og forandre følelser. Gyldendal Norsk forlag AS. 1. Utgave. 2. opplag 2016. ISBN 978-82-05-48189-3 

Artikkel:  

Ansar, Nadia; Nissen-Lie, Helene, Amundsen ; Zahl-Olsen, Rune; Bertelsen, Thomas Bjerregaard; Elliott, Robert & Stiegler, Jan-Reidar (2022). Efficacy of Emotion-Focused Parenting Programs for Children’s Internalizing and Externalizing Symptoms: A Randomized Clinical Study. Journal of Clinical Child & Adolescent PsychologyISSN 1537-4416. 51(6), p. 923–939. doi: 10.1080/15374416.2022.2079130

Les gjerne også:

Velkommen til psykologene hos Samtalen! Vi prøver å ha kort ventetid og å være så tilgjengelige og fleksible som mulig. Hvis du ønsker hjelp til å velge psykolog og bestille time, send en e-post til post@samtalen.no. Eller ring oss. Vi tilbyr terapi fra kl 7-22 på hverdager og kl 10-16 på lørdager og søndager.

Vi tilbyr konsultasjoner i Samtalens flotte lokaler Oslo sentrum dvs i Ibsenkvartalet rett ved Oslo Tinghus eller Oslo Nydalen Torg, over Nydalen T-banestasjon. Eller du kan få online-time, og slippe reiseveien. Da betaler du enkelt og greit med Vipps, og vi benytter trygge og sikre digitale plattformer.

Velkommen til Samtalen!

Vi tror terapi er bra for oss alle. Hvorfor ikke bare hoppe i det?

Bestill time