​Koronaviruset: Hvorfor spår samlivseksperter flere skilsmisser? Og hvordan kan du hindre at det skjer deg?

I norske og utenlandske medier kan du lese at flere eksperter på sex, samliv og parforhold, som blant annet Frode Thuen, spår en skilsmisse-boom hvis situasjonen med koronaviruset vedvarer. For eksempel vises det til at skilsmisseraten har en tendens til å øke når par må tilbringe mye tid med hverandre, og at koronaviruset gjør situasjonen enda verre. Men hvorfor er det egentlig slik? Og hva kan du gjøre for å forhindre skilsmisse eller at du og partneren din går fra hverandre? 

Årsak nummer en: Koronaviruset er en ekstern kilde til stress og usikkerhet

Det er flere faktorer som påvirker ekteskap og parforhold. Disse kan være interne faktorer som vennskap, tillit, evne til samarbeid og evne til forsoning, og eksterne faktorer som ytre belastninger, psykisk sårbarhet og forskjeller i personlighet. Koronaviruset kan defineres som en ytre belastning i form av eksternt stress.

Først og fremst kan det være stressende å være isolert hjemme eller i karantene. Faktisk så har forskning (thelancet.com) vist at det å være i karantene kan ha negative psykologiske effekter som sinne, forvirring og i noen tilfeller symptomer på posttraumatisk stress. I tillegg er det mange usikkerhetsmomenter knyttet til koronaviruset. For eksempel kan det hende at du opplever:

• frykt for å bli smittet
• utilstrekkelig informasjon
• nyheter som gjør deg urolig
• mangel på nødvendige husholdningsartikler og matvarer
• at isolasjonen eller karantenen blir langvarig, eller usikkerhet om hvor lenge den vil vare
• kjedsomhet
• økonomisk usikkerhet eller tap
• manglende kontroll og mulighet til å påvirke situasjonen

Opplever vi å være under for mye stress, og særlig over lengre tid, kan dette stjele store mengder mentale krefter, og det blir vanskeligere å fokusere i det daglige. Koronaviruset, som en ekstern kilde til stress og usikkerhet, kan altså i seg selv gjøre det vanskeligere for deg å tenke klart og rasjonelt, og gjøre det vanskeligere å opprettholde dagligdagse aktiviteter. Dette kan naturlig nok gå utover parrelsjonen ved at du blir mindre tilstedeværende, og kanskje ikke håndterer de daglige oppgavene dere har felles og ikke møter partnerens behov. 

På folkemunne snakker vi gjerne om at noen har “kort lunte” hvis de lett blir sinte, eller at "begeret holder på å renne over" når noen holder på å bryte sammen. Når din mentale kapasitet i stor grad er fylt opp av bekymringer og usikkerhet grunnet koronaviruset blir også "lunta kortere" eller "begeret nærere å renne over" - da er det naturligvis også vanskeligere å være deg, og å være rundt deg.

"Når "lunta er kort" eller "begeret holder på å renne over" er det naturligvis vanskeligere å være deg, og vanskeligere å være rundt deg."

Årsak nummer to: Isolasjon og karantene fører til en stor dose av hverandre

Isolasjon og karantene innebærer en betydelig økning i tid sammen. Dette gir grobunn til at parets dynamikk, eller typiske måte å være med hverandre på, kan florere. Par med et sterkt fundament kan oppleve at parforholdet blomstrer, noe som kanskje er en av grunnene til at flere også spår babyboom (telegraph.co.uk) som en følge av koronaviruset.

Par som imidlertid kjennetegnes av å være dårlige til å samarbeide, har destruktive kommunikasjonsmønstre, og i liten grad viser at de setter pris på hverandre, vil med større sannsynlighet slite under denne perioden. Det er heldigvis mulig å bli bedre til å samarbeide, kommunisere og vise at man setter pris på hverandre, og det vil bli forklart hvordan dere kan begynne med dette videre i denne artikkelen.

Årsak nummer tre: Vi skylder på hverandre når vi ikke har det bra

Fra forskning vet vi at par har en tendens til å skylde på hverandre når ting blir vanskelig. For eksempel kan paret i utgangspunktet dele en positiv forestilling om hvordan noen dager hjemme sammen skal se ut, men ende opp med å skylde på hverandre hvis dagene ikke ble slik de så for seg. I mangel på noen andre å skylde på kan vi ende opp med å bebreide hverandre for at vi ikke har det bra. Dette kan føre til at begge skylder på den andre for sin misnøye, noe som kan føre paret inn i en ond sirkel og hvor avstanden mellom partene i paret blir større og større.

"I mangel på noen andre å skylde på kan vi ende opp med å bebreide hverandre for at vi ikke har det bra."

Kort oppsummert påvirker koronaviruset parforholdet på tre måter: 1) som en ekstern kilde til stress og usikkerhet, 2) ved at det fører til at man må tilbringe mer tid sammen enn vanlig hvor pardynamikken, på godt eller vondt, kan forsterkes, og 3) ved at vi kan komme til å bebreide partneren for at vi har det dårlig.

Er du og partneren din på vei inn i et dårlig mønster?

Hvis du og partneren din er på vei inn i et dårlig mønster, eller allerede befinner dere i et, så er det heldigvis ikke umulig å endre. Skal dere få til endring må imidlertid begge ta ansvar for sitt eget bidrag - det vil si, ikke påpeke eller kritisere hva partneren din gjør feil eller kan gjøre annerledes, men se på deg selv og finne ut hva du gjør feil eller kan gjøre annerledes. Grunnen til at du ikke bør rette en streng pekefinger mot partneren din er at dette bare vil bygge opp under din partners opplevelse av at du anser han/hun som årsaken til at dere har problemer – og ikke deg selv. Dette vil videre kunne få partneren din til å tenke at det egentlig er du som er problemet, og slik føre dere enda dypere inn i et mønster hvor dere begge anser den andre som årsaken til deres problemer. Skal dere ut av dette mønsteret må derfor en av dere, og helst begge, ta ansvar for å gjøre noe annerledes.

“Skal dere få til endring må begge ta ansvar for sitt eget bidrag – det vil si, ikke påpeke hva den andre gjør feil eller kan gjøre annerledes, men se på deg selv for å finne ut av hva du gjør feil eller kan gjøre annerledes.”

Hvis partneren din ser at du gjør et forsøk på å ta ansvar for ditt bidrag i relasjonen på en positiv måte, øker du sannsynligheten for at også han/hun endrer noe i sin væremåte mot deg. I terapi ser vi at dersom den ene i paret rikker på seg ved å tilnærme seg partneren på en ny eller annerledes måte, som for eksempel på en varm og respektfull måte til forskjell fra en hard eller forsvarende måte, så kan dette skape en endringsprosess i paret ved at den andre også begynner å rikke på seg i en positiv retning.

“Jobb for å ha fem positive samspill for hvert negative samspill.”

Som en tommelfingerregel bør dere som par arbeide for å ha minst fem positive samspill, som for eksempel kommentarer eller gester, for hvert negativt samspill. Forskning av den kjente samlivseksperten, John Gottman, har vist at et slikt fem-til-en-forhold mellom positive og negative samspill er et kjennetegn ved par som har en tendens til å være lykkelige. Dermed, og særlig i en lengre periode hvor dere lever tett oppå hverandre, kan det være en god investering å jobbe for å opprettholde et slikt fem-til-en-forhold mellom positive og negative samspill. På kort sikt kan dette ha heldige konsekvenser fordi hverdagen blir bedre ved at stemningen mellom dere er bedre. På lang sikt kan det også bidra til økt tilfredshet med parforholdet og at parforholdet varer, og god fysisk og psykisk helse.

Så hvordan bidrar du til positive samspill? 

• Vise interesse for den andre
• Finne og fokusere på områder hvor dere er enige eller ting dere har til felles
• Vise empati
• Uttrykke omtanke og kjærlighet
• Vise at du setter pris på partneren
• Anerkjenne – og ikke kritisere – bekymring, redsel og stress hos den andre. Slike reaksjoner er normale under en periode som denne.
• Besvare enhver henvendelse fra din partner

"Hege og Nils"

Lurer du fortsatt på hvordan du kan “vise interesse”, “vise at du setter pris på partneren” og “besvare enhver henvendelse fra din partner”? Da anbefaler jeg at du leser eksempelet “Hege og Nils”, og gjør følgende refleksjoner når du leser:

• Hvordan tror du samspillet/kommunikasjonen forløper seg videre basert på Heges responser?  
• Hvordan tror du Nils føler seg basert på Heges ulike responser?
• Hvordan forstår du Heges ulike reaksjoner?
  
  

Nederst i artikkelen kan du se eksempler på refleksjoner.

Alt dette handler om å hele tiden være oppmerksom på og å møte din partners invitasjoner til kontakt på en positiv måte, i tillegg til å selv ta initiativ til positiv kontakt. Klarer dere dette dyttes mønsteret mot en annen og bedre retning. Det finnes ingen snarveier til et godt parforhold. Uansett hvem du er sammen med er du nødt til å jobbe kontinuerlig for at dere begge over tid skal oppleve parforholdet som et godt sted å være. Slik sikrer dere et godt og langvarig parforhold – og som bidrar til god psykisk og fysisk helse.

“Uansett hvem du er sammen med er du nødt til å jobbe kontinuerlig for at dere begge over tid skal oppleve parforholdet som et godt sted å være.”

Ta ansvar for å senke ditt eget stressnivå

I tillegg til parfokuserte strategier anbefales det at begge partene sørger for å ta grep for å redusere sitt eget stressnivå. Anbefalte strategier for å håndtere stress utløst av koronaviruset er:

• Oppsøk fakta fra troverdige kilder og forstå faktisk risiko. Mediadekningen kan være preget av dramatikk.
• Begrens tiden du bruker på nyheter. For eksempel kan det være nok å se eller lese nyheter når du står opp og før middag.
• Oppsøk kontakt med andre som kan gi sosial støtte gjennom for eksempel sosiale medier, tekstmeldinger, telefonsamtaler og videosamtaler.
• Lag og følg en daglig rutine. Denne kan for eksempel bestå av tid til jobb/frivillig arbeid, trening, hobbyer, læring og måltider.
• Hold deg opptatt. Bruk anledningen til å lese boken eller se filmen/serien du ikke har sett, til å fikse det ødelagte dørhåndtaket eller til å skifte lyspæren i gangen, eller prøv nye oppskrifter. 
• Spis tilstrekkelig.
• Sov nok. 
• Vær fysisk aktiv.
• Øv på å håndtere stress, som for eksempel gjennom dype pust, muskelavspenning eller mindfulness. Les mer om å bli kvitt bekymringer her.
• Gjør ting sammen (med partneren din) og hver for dere 

Oppsummert kan du altså forhindre samlivsbrudd ved å 

1. ta ansvar for å jobbe med eller utvikle en god eller bedre pardynamikk ved å være oppmerksom på og imøtekomme partneren din, og ved å selv ta initiativ til positive samspill,
2. ikke bebreide partneren din for situasjonen dere er i, eller påpeke feil hos din partner, og
3. ta ansvar for å redusere ditt eget stressnivå.

At partneren din ser at du forsøker å ta ditt ansvar for at relasjonen mellom dere er god, selv om det er vanskelig og du til tider ikke får det til, vil det at du prøver i seg selv være en positiv gest ovenfor partneren din som sannsynliggjør at han/hun vil gjøre det samme ovenfor deg.

Ta gjerne kontakt hvis dere ønsker samtale med en av våre dyktige psykologer eller parterapeuter. Vi har fått gode tilbakemeldinger angående psykologtimer online.

Velkommen! 

“Hege og Nils”, eksempel på mulige refleksjoner:

Scenario 1: Nils føler seg usikker på Hege og hvorfor hun later til å ikke bry seg om det han nettopp har sagt. Kanskje blir terskelen for å si noe til Hege høyere for Nils for hver gang Hege ikke viser tegn til respons når han gjør eller sier noe. Kanskje svarer ikke Hege fordi hun ikke tror det har noe å si om hun responderer eller ikke.

Scenario 2: Nils føler seg direkte avvist av Hege. Kanskje blir Nils lei seg og lukker seg inne. Kanskje har ikke Hege det bra, eller er irritert på Nils eller noe annet/andre av helt andre årsaker som de ikke har snakket om.

Scenario 3: Nils føler seg angrepet. Kanskje blir Nils sint og angriper Hege tilbake. Kanskje er Hege sint på Nils, og klarer ikke å fokusere på noe annet enn at de ikke har det bra sammen.

Scenario 4: Nils føler seg møtt og opplever at Hege bryr seg om det han sier og gjør. Kanskje forløper samtalen videre med noen hyggelige små utvekslinger av tanker.

Scenario 5: Nils føler seg møtt og at Hege er oppmerksom på det han sier og gjør. Kanskje fortsetter Nils og se fornøyd ut av vinduet.

Les gjerne også:

• Hvordan velge parterapi i Oslo?
• Parterapi – hjelper det?
• Bør dere gå i parterapi? Her er noen tegn på at parterapi er riktig.
• En selvopplevd historie fra en pappa på PAR-Sjekk
• Avstand og nærhet
• Stol på at det lysner

Denne artikkelen ble først publisert 25. Juni 2020